Dagen i dag har vært nesten like mørk som i går. Natten var tung og urolig, rare og merkelige drømmer/mareritt og mye oppvåkning. Når vekkerklokken ringte hadde jeg mest lyst til å dra dynen langt over hodet og sove videre. Men magen skrek etter litt frokost og øyet trengte medisin. Etter litt kom jeg meg opp, endte opp i sofaen og satt der en god stund. Men jeg trengte luft og hadde lyst på potetgull, så da var det å planlegge en tur ut. Det var ufattelig, ufattelig tungt å komme seg ut døren! Den derre dørstokkmilen var mye, mye lengre enn normalt... Hvert eneste skritt jeg tok kjentes ut som om det veide 100kg. Flere ganger var jeg på vei til å snu, gå hjem igjen, bytte til koseklær, pakke meg inn i ullteppet, sitte i sofaen og spise sjokolade. Etter mange tunge skritt kom jeg meg endelig til busstoppet, bare tre minutter før bussen skulle gå, så jeg var litt heldig der! Bussturen var like lang og tung som skrittene mine, men jeg kom meg inn til sentrum. Jeg ruslet litt rundt, det var veldig masse folk der i dag og jeg følte meg litt tråkket på. Så kom panikken og angsten krypende, det var jo ikke så uventet egentlig med tanke på gårsdagen. Heldigvis hadde jeg klart å handle det lille jeg trengte, så da var det bare å komme seg til bussen så fort som mulig! Den måtte selvfølgelig være forsinket og det kom jo bare flere og flere mennesker til som også ville ta bussen... Til slutt dukket den opp!
Det som hjalp meg denne gangen var blikket til en liten prinsesse som hadde vært på bytur med farmoren sin. Hun var vel ikke mer enn året vil jeg tippe. Hun slapp iallfall ikke blikket mitt så jeg satt og underholdt/ble underholdt nesten hele veien, vi blinket, vinket og lagde grimaser til hverandre, når prinsessen og farmoren gikk av fikk jeg et veldig hjertevarmt smil fra den lille vennen, det varmet meg veldig<3
I morgen skal jeg skjemme meg bort litt! Jeg har endelig tatt steget og bestilt time hos frisøren min, er over et halvt år siden sist så det er virkelig på tide! Det kommer jeg helt sikkert til å høre, hehe:p Det skal bli litt deilig! Jeg er ikke noe flink til å gjøre noe for meg selv, det sees jo blant annet med at jeg knapt går til frisøren... Kanskje dette vil hjelpe litt!?
Håper det kan hjelpe :) Prøv og nyt frisør timen. Pleier å kjennes godt etterpå :)
SvarSlettJa, det skal jeg gjøre, iallfall prøve:)
SlettSynes du er knall tøff som kom deg til sentrum og fikk handlet til tross for en tung dag. Håper morgendagen ser lysere ut og at du får en opptur av frisør timen! Godt å bli dullet litt med av og til. :-)
SvarSlettTakk for det<3 Ja, satser på at denne dagen blir bedre, iallfall litt! ja, det trengs å bli dullet med en gang i blant:-)
Slett