Er så LEI!

Jeg er så sliten og lei! Jeg vil ha det bra igjen og jeg vil at det skal skje nå! Om bare en måned er det 20år siden jeg begynte på skolen, det er 20år siden starten på ødeleggelsen av meg startet! Og her sitter jeg 20år etter og har det fremdeles ikke så bra som jeg virkelig burde ha det! Jeg skulle ha vært ferdig utdannet, hatt en fast jobb, muligens eid min egen leilighet, kanskje hatt familie, tatt skikkelige ferier og vært flere steder rundt i verden enn det jeg har vært. Men isteden er jeg midlertidig uføretrygdet og går på arbeidsavklaringspenger, er under NAVs "vinger" med hva jeg har lov til, skal jeg reise utenlands, ja, da må de godkjenne reisen på forhånd, hver 14.dag må jeg rapportere til dem hva jeg har gjort siden forrige rapportering for å få penger. Ikke misforstå meg her altså! Jeg er evig takknemlig for at jeg får hjelp fra de men akkurat nå er det litt vanskelig å se det gode i det, jeg er jo bare 27år men likevel er jeg fullstendig avhengig av NAV for å få penger slik at jeg kan leve, betale regninger, ha et sted å bo osv. osv. 

Denne uken har jeg hatt fire gode dager og det til og med på rad! Det er jo sånn jeg SKAL ha det, men det skal også være hver eneste uke og gjerne flere dager enn fire! Ja, selvfølgelig så har jo alle dårlige dager innimellom men det tallet skal ikke være høyere enn tallet på de gode dagene! Jeg kjenner det veldig nå når jeg sitter her at jeg savner det veldig... Jeg vil så gjerne ha mange gode dager, jeg vil så gjerne fungere flere dager på rad uten å knekke sammen, jeg vil sove gjennom natten uten å våkne gjennomvåt av svette pga mareritt, jeg vil våkne opp og være GLAD, kjenne gleden av en ny dag og kjenne gleden av dagen som er over når jeg legger hodet på puten om kvelden... Men sånn er det ikke akkurat nå, dessverre! Gleden er ikke alltid der, den kommer og går som den selv vil, smilet rundt munnen er ikke alltid der når jeg våkner, eller når jeg legger meg... Forhåpentligvis fortsetter den gode trenden i morgen og videre ut i uken!

Det er nok depresjonen som har tatt overtaket nå, sammen med litt angst og utmattelse! Jeg kjenner at jeg savner veldig og ha noen å prate med, jeg savner rett og slett både Solstrålen, Sangerinnen, onkel Bamse og tante Karamell. Det savnet ble nok vekket litt ekstra da jeg møtte Fru Blid i går... Men alle har/er på ferie... Jeg har nedtelling til både Sangerinnen og Solstrålen er tilbake og i morgen er det tre og fire uker til de er på jobb igjen. Forhåpentligvis er det ikke like lenge til Bamse og Karamell er tilbake, har jeg flaks er de kanskje tilbake om en uke eller to.

Jaja, jeg tar en tidlig kveld, tror jeg, må bare rydde litt etter middagslagingen og kanskje se litt mer på tv, det beste er nemlig å være veldig trett når jeg legger meg!