Tusen takk, kjære deg! del 1

Dette innlegget er rett og slett til Fru Smil, en av verdens beste lærere!

Jeg vet ikke om du noen gang kommer til å lese dette her, men jeg må bare skrive til deg likevel! Jada, jeg har gjort det før men du fortjener å få høre det flere ganger, du er jo en skikkelig helt!

Du var den første på skolen som virkelig viste omsorg for meg! Det var jo forsøkt litt før men jeg åpnet meg ikke og ingen prøvde mer når jeg ikke var åpen for det. Men du, du så en jente som slet mer enn en 14åring skulle, du så at jeg hadde mer bagasje på skuldrene mine enn det jeg egentlig skulle kunne bære som tenåring. 

Du så at dette ikke bare var vanlige tenåringsproblemer men noe som var mye mer alvorlig og som satt veldig i meg. Du skjønte at jeg trengte en dame å prate med, at det ikke gikk så greit å prate med klasseforstanderen min fordi han var en mann og jeg klarte ikke å stole skikkelig på han, selv om jeg egentlig så gjerne ville. 

Det var deg jeg skrev om dette innlegget men jeg syns likevel at du burde få ditt helt eget innlegg! Dagene vi skulle ha deg var de beste dagene på skolen, uansett hvor mørk, trist og grå dagen min var så visste jeg at den ville bli bedre når du hadde oss, noen ganger gjaldt det bare der og da, i timen din, mens andre ganger ble også resten av dagen god. Du klarte å lyse opp dagene våre og vi fikk alltid et strålende smil fra deg! (du kunne være skikkelig irritert på oss og også sint men smilet var alltid der likevel!) Og jeg har forresten fremdeles loggboken min fra timene dine, det er ikke mye jeg har tatt vare på fra skoletiden, men den boken er rett og slett det aller kjæreste minnet jeg har fra hele grunnskolen! 

Du hjalp meg! Du hjalp meg mer enn du aner og jeg vil alltid være deg evig takknemlig!<3 
Tusen, tusen <3takk, kjære Fru Smil!