Bildet er lånt herfra
Jeg håpet alt jeg kunne til siste sekund om at jeg skulle få komme til en av de andre kvinnelige legene på senteret, det selv om jeg skjønte fort at det kun var de to mannelige legene på jobb mens jeg satt og ventet og pasient etter pasient ble hentet inn. Til slutt ble det min tur, etter nesten tre kvarter forsinkelse, men med tanke på at det er ferieavvikling der så er det jo ikke så rart egentlig. Når jeg satt på kontoret kjente jeg klumpen i halsen og det sterke behovet for å prate med noen men jeg klarte ikke å si noe som ikke handlet om øyet... Selv når han spurte om det var noe annet jeg lurte på bare smilte jeg og sa nei... Jeg klarte ikke å si noe selv om det helt sikkert hadde gått greit å prate med ham også! Alt bare strittet i mot selv om ordene lå der, de lå på tungen og var klare til å bli sagt, men istedenfor å komme ut som ord ble de bare til ingenting... For øvrig er det ikke sikkert at jeg hadde klart å si noe til en av de andre damene om jeg hadde kommet til en av dem. Men for meg så er det mye enklere å prate med damer enn med menn. Jeg har blitt sviktet så mye av blant annet min biologiske far at jeg klarer ikke å stole på menn dersom jeg ikke kjenner de veldig, veldig godt... Derfor er det bare et fåtall av dem jeg har i min nærmeste omkrets, det er bare noen ytterst få av dem igjen som virkelig kjenner meg...
Menmen, det er bare 21dager igjen til Solstrålen er tilbake, en liten mager trøst er at det bare er 14dager til jeg treffer Sangerinnen igjen. Uansett så blir det godt å treffe dem begge to igjen! De siste ukene skal jeg klare å holde ut, det blir tøft men jeg har jo klart meg hittil og det er jo langt over halvveis!
Ha en strålende kveld
og
en god natt med vakre drømmer! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar