I ettermiddag var jeg på sykkeltur, på toppen av en bakke fant ut at jeg skulle sende en snap til Kaninen! Men mobilen var sporløst borte! jeg var ganske så sikker på at jeg puttet den i lommen når jeg stod hjemme i gangen, men lommen var tom! Det samme var sykkelvesken! Jeg kjente at panikken begynte å komme, for lå telefonen hjemme i gangen eller hadde jeg faktisk mistet den?
Jeg snudde, suste ned og opp de to bakkene jeg nettopp hadde sust ned og opp og satte av gårde så fort jeg bare klarte! Så ser jeg to stykker komme gående mot meg, de samme jeg hadde syklet forbi bare toppen fem minutter før! De så veldig spørrende ut og vinket, så jeg skjønte at de ville at jeg skulle stoppe! Siden jeg hadde solen i ansiktet så jeg ikke hva damen holdt i, men det fikk jeg fort vite! Det var nemlig telefonen min som de hadde funnet på bakken! Takk og lov så har jeg begynt å ha bankkortet i holderen til telefonen, og takket være bildet så hadde de to kjent meg igjen og funnet ut at de skulle snu for å se om de fant meg igjen siden veiene våre nettopp hadde krysset hverandre! For et herlig par altså! Så jeg slapp å sykle hele veien hjem, jeg kunne snu for andre gang og fortsette på turen min!
Bilder og snapper glemte jeg derimot helt å ta etter at telefonen hadde funnet veien tilbake til meg! Så jeg får heller nøye meg med et bilde som er noen år gammelt da, en nydelig høstdag på Festplassen om jeg ikke husker helt feil!:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar