I dag var jeg hos gode Humlen og som vanlig så forsvant tiden fortere enn vi ville. Men vi fikk pratet mye likevel, blant annet om kroniske smerter og skjeteorien.
Det var en teori jeg kjente meg veldig, veldig godt igjen i!
Skjeteorien er sånn at du hver dag får utdelt et visst antall skjeer med energi, er du heldig en dag kan det hende du får en skål med energi. Hver eneste ting du gjør = 1skje energi, så om du står opp, dusjer og spiser frokost har du altså brukt tre skjeer, minst. Noen dager er det det eneste du klarer mens andre dager har du kanskje en skje eller tre til, da kan det hende du orker å rydde litt, handle litt mat og lage middag. Andre dager låner du kanskje en skje fra dagen etterpå, men da har du mindre energi neste dag og må dermed betale for det du gjorde dagen før...
Humlen tenker at i mitt tilfellet får jeg alt mellom to til ti skjeer med energi og vil at jeg skal prøve å vurdere dagens dose av energi om morgenen. Både fordi jeg kan prøve å vite hvilken dag jeg får, hvordan jeg kan forholde meg til det, hva jeg skal bruke energien på og hva som er viktig for meg akkurat denne dagen. Jeg må rett og slett finne balansen, for gjør jeg det så kan hverdagen bli bedre og det vil igjen forhåpentligvis gjøre humøret mitt litt bedre. Jeg blir nemlig veldig sliten i hele kroppen når jeg har smertetoppene i beina, det igjen går utover humøret og jeg synker ned i tankeelven. Noen ganger har jeg kontroll og kan gjøre ting for å hindre at jeg drukner mens andre ganger merker jeg bare at nå, nå har jeg havnet på bunnen.
Vi var også inne på temaet aksept, hun lurte på om jeg kan akseptere at jeg har denne sykdommen. Og ja, det begynner å bli litt lettere nå når jeg har kommet meg over det verste sjokket. Jeg har jo hatt det i mange år men det var likevel et sjokk å endelig få det bekreftet at det virkelig er noe og ikke at alt bare sitter i hodet på meg. For i perioder har jeg jo opplevd å bli møtt sånn av helsepersonell, men nå er det heldigvis slutt på det da. I tillegg har det hjulpet meg veldig, veldig mye å prate med både henne og Solstrålen om dette! Er greit å se det fra litt andre øyne enn bare mine egne, spesielt når jeg har hatt masse katastrofetanker og lest en god del info som en som nettopp har fått diagnosen ikke burde ha lest! Solstrålen sa jo at jeg har slukt alt både på godt og vondt, og det stemmer.
Og ved å akseptere at ting er som de er vil av og til hindre at vi går så langt ned i humøret, noe jeg har en liten tendens til. Smertene er der uansett men det har noe med hvordan vi forholder oss til at vi har vondt. Kjemper jeg i mot, skyver det vekk og fortrenger det? eller sier en "ok, jeg har vondt, sånn er det det er greit" Eller, det er jo ikke greit å ha vondt, man kan aldri si at det er greit, men jeg vet at det er sånn hos meg og da kan jeg akseptere det. Dårlige dager vil komme uansett men ved å akseptere sykdommen havner jeg ikke ut på dypet hver eneste gang en sånn dag kommer. Har jeg en dårlig dag må jeg, fremfor å tenke "Ånei, nå kommer smertetoppene, dette blir en horribel dag", heller tenke at "Javel, beina er vonde i dag, ok, da får de få lov til å være det, dette er en sånn dag men likevel skal jeg prøve å gjøre det beste ut av dagen."
Ved en sånn type kronisk sykdom som jeg har er det viktig å vite hvor mye energi jeg har. For ved en del smertetilstander er det slik at en blir verre ved for mye aktivitet men man kan også bli verre ved for lite aktivitet. Da er balansen mellom for lite og for mye viktig å finne slik at man kan balansere uten å falle for mye! Etterhvert vil jeg nok bli veldig flink til å vurdere hvilken dagsform jeg har og hvor mange skjeer energi jeg får utdelt i døgnet.
Etter timen hos henne tok jeg bussen et par stopp før jeg hoppet av og gikk til et sted med fysioterapeuter. Jeg fikk jo henvisning av Solstrålen på torsdag så jeg måtte finne en som kunne ta meg inn. Det fikk jeg til på første forsøk! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før jeg får time da, sjansen for at jeg plutselig får en avbestillingstime er visst tilstede. Uansett er jeg forberedt på å vente litt, jeg er god på det, haha:p
Men nå ser jeg at klokken er blitt fryktelig mye og jeg har allerede vært oppe i maaaaange timer! Det ble forresten til at jeg fikk bakt boller iimorges, deigen hevet litt for lite så det ble "bare" 23stykker men det holder for en liten stund det:D
Nå skal jeg stupe til sengs, sov litt i sted men det var knappe 20minutter og jeg våknet før halv syv så jeg satser på at det ikke skal ødelegge nattesøvnen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar