Ellers var jeg hos Humlen i går, planen var egentlig at vi skulle bruke litt av tiden til mindfulness men slik ble det ikke. Vi pratet i halvannen time istedenfor, men som Humlen så fint sa så var det veldig viktig det vi tok opp. Tårene mine rant litt når vi pratet om enkelte ting, det er ikke så veldig mange som får se meg gråte nemlig men hos henne er det greit om det skjer kjenner jeg.
Hun sa blant annet at hun skjønner at jeg vegrer meg litt for å ha kontakt med folk fordi jeg har opplevd at veldig mange ikke har vært hyggelige mot meg. Og det at selvtilliten min er lav er ikke noe rart i det hele tatt, for det å vokse opp med kritikk og negative ting gjør noe enormt med ens selvtillit! Det har jo vært positive ting men det har på en måte druknet i alt det som var negativt. I dag er tankene mine om meg selv heldigvis litt bedre enn det de var før. Her skal Solstrålen ha en stor takk, hun har proppet hodet mitt fullt av positive ting de siste to årene og prøvd å få ut det negative jeg har blitt høre om meg. Nå skal iallfall stumpene av selvtilliten min som holder meg oppe reddes! de skal bygges opp igjen slik at jeg kommer meg ut av hullet jeg har vært nede i så alt for lenge.
Det å mestre ting er også viktig! Det er vel og bra og høre det fra andre at man klarer seg men det er også minst like viktig å gi mestringsfølelsen til seg selv og klare å tro på det! For når vi opplever mestring og får til ting, kan vi utvide horisonten vår og det er bra! Men det er viktig å ikke ha forventningene for høyt oppe! Det er bedre å ha legge listen på et plan hvor en hele tiden vil klare mer enn en forventer selv. Har vi forventningene for høyt oppe blir det vanskeligere å nå de og dermed vanskeligere og oppleve mestring. Jeg er en som ikke legger forventninger til hva jeg skal klare for høyt, jeg har lært at det er bedre å ha den listen langt nede og heller bli glad når jeg klarer å nå enda høyere opp. Humlen sa at når det skjer så skal jeg være bevisst på det og si til meg selv at dette klarte jeg jo bra! Så det å utfordre seg selv av og til og bekrefte at dette får en til er en del av oppskriften for å bygge seg selv opp igjen. Det er fryktelig vanskelig men også veldig viktig!
Det var vondt og snakke om alt dette, å se tilbake på veien jeg har gått i oppveksten er både tøft og kjipt! Men dette er noe jeg må igjennom for å komme meg videre! For det er håp for fremtiden, veien videre skal bli bedre! Den skal asfalteres videre slik at jeg en dag kan snu meg og se tilbake på veien fra den tiden og tenke at -ja, det var tøft, de årene var innmari tøffe og tunge men så kom det et veiskille og her valgte jeg en annen vei som resulterte i at det ble bedre! Humlen sier at jeg har alle muligheter for å få det til og det er noe jeg virkelig tok til meg kjenner jeg!
Jeg er veldig klar over at dette er en tøff reise men jeg tror også at det kan bli en god reise, iallfall når jeg har Humlen og Solstrålen gående med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar