På fredag når jeg var hos Humlen drev vi med litt mindfulnessøvelser. Hun var veldig bestemt på at denne gangen skulle vi få det til om jeg ikke satt og brant inne med masse vi måtte prate om, men det gjorde jeg ikke og dermed fikk vi tid til det!:D
I den ene øvelsen skulle jeg tenke meg at jeg er et lite fjell. Fjellet er lite men det er likevel sterkt og det er stødig. Det har vært der i hundrevis av år men fremdeles er det like støtt. Gjennom somre som vintre, gjennom storm og vinder, snø, hagel og regn, har det blitt stående der, like fast og stødig. Ingen stormer eller vinder kan gjøre skade på fjellet, det står der uansett! Jeg skulle kjenne at jeg kunne sitte der, ytterst på stolen med beina plantet i gulvet, hendene hvilende på knærne og med en rett og sterk ryggsøyle, og være dette lille fjellet.
Humlen har jo litt rett i det da, at jeg er stødig som et fjell. Jeg har jo stått der støtt i hver eneste storm, joda, jeg har vært og er fortsatt lei meg og det har vært og er tøft og alt det der. Men jeg er her likevel fremdeles, akkurat som et fjell! Det bare er litt vanskelig for meg å se det innimellom kjenner jeg! Så da er det ekstra godt at andre, sånn som Humlen, ser det for meg!
I tillegg funket denne øvelsen mye bedre enn den jeg har prøvd ut hjemme. Humlens hypotese er at det å ligge på ryggen og slappe av blir for truende for meg, jeg har da så liten kontroll at det rett og slett blir alt for skummelt og ekkelt. Jeg ble veldig kvalm, tårene bare fosset på og jeg begynte å skjelve, så det var tøft med andre ord... Derfor skal jeg ikke gjøre den øvelsen mer, vi legger den litt vekk. Men kanskje, om et års tid, ligger jeg nede på gulvet, på ryggen, og gjør en halvtimes avspenning. Det er iallfall det hun tror jeg kanskje vil klare da, jeg velger å tro på henne og satse på at jeg en vakker dag vil klare å få det til uten å få sånne ekle og ublide reaksjoner som har kommet!
En annen øvelse, en av hjemmeleksene mine, er å være tilstede i bevegelsene når jeg vasker opp, haha! Det er jo noe av det aller kjedeligste jeg vet om! Men nå kan det kanskje bli litt gøyere, jeg skal nemlig legge merke til både det ene og det andre. Blant annet så skal jeg prøve å vaske opp sakte, legge merke til hvordan jeg står - knekker jeg litt sammen eller klarer jeg å stå skikkelig oppreist? hva bevegelser gjør jeg automatisk? det skal tenkes litt mer med andre ord. Dette gjelder også når jeg lager mat, når jeg pusser tenner, er ute og går i skogen (hvordan går jeg i skogen i forhold til på asfalten?) osv. osv. Så, med andre ord - jeg skal bli mer bevisst og tilstede i hele bevegelsen og aktivitetene jeg gjør og kjenne at kroppen brukes.
Egenskaper var også et tema, hun sa at det er noe med å være glad i de egenskapene en har. Det syns jeg er fryktelig vanskelig men jeg har lovet å både tygge og tenke litt på det! Jeg har jo listen Solstrålen fikk meg til å skrive i fjor en gang, den kommer frem i ny og ne og blir lest på men jeg kan sikkert bli enda flinkere...
Nå skal jeg legge meg og jeg kjenner det skal bli godt å sove, iallfall litt godt! Noe skjedde nemlig her en natt for halvannen uke siden nemlig. Hva vet jeg ikke helt, jeg har en teori men jeg vet ikke om det er noe holdbarhet i den teorien min da. Uansett, jeg har begynt å sove litt bedre! Fortsatt er jeg like trett, om enn ikke enda trettere, når jeg våkner, mareritt har jeg også på rekke og rad så det holder etter men det får nå så bare være. Mulig kvaliteten endelig har gått opp et lite hakk? Uansett hva det er så håper jeg det varer!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar