En av mine aller kjæreste venninner skal dø! Hun har uhelbredelig kreft, legene vil ikke operere og de vil heller ikke gi henne stråling, cellegiften fungerer ikke og det er ikke mer å gjøre så vidt jeg har skjønt… jeg har kjent henne i snart ni år. Først var hun bare en snakkes på strikkeklubben, men så, plutselig en dag dukket hun opp igjen og jeg fikk endelig hilse på denne damen som alle snakket om men som aldri var til stede😂 Takket være henne ble jeg kjent med Kaninen, og hun var strålende fornøyd den dagen Kaninen og jeg møttes for første gang og hun skjønte, og ikke minst så og hørte, at vi kom til å bli gode venninner, noe vi også ble! Hun har lært meg så utrolig mye om strikking og hardangersøm og egentlig skal hun lære meg enda mer, men jeg er veldig redd for at tiden ikke kommer til å strekke til… i gjengjeld hjelper jeg henne med telefonen og lærer henne å bruke nettbank, bank-id og sånne digitale ting som hun helst ikke vil lære seg, men som hun har innsett at er lurt å lære seg for å holde lettere kontakt med helsevesenet.
Vi har utallige turer sammen til Haukeland bak oss, for det er nemlig ikke all behandling som gir rett på taxi, og som kreftsyk er det ikke alltid man kan ta kollektivtransport, så da tydde hun til meg, for hun syns det er mye kjekkere å betale bensin og bom for meg enn å gi pengene til en taxisjåfør❤️ Vi har utallige bilturer bak oss, både turer tatt på sparket f.eks til Bamse og Karamell, men også til sybutikker, ikea, bruktbutikker og ande gøye steder eller bare nødvendige butikkturer. Hvor mange vi har foran oss vet jeg ikke og det kjenner jeg er ufattelig vanskelig!
Det er mange år mellom oss, hun kunne ha vært mammaen min, men i vårt vennskap har ikke alder noe å si! At det nesten er førti år mellom oss spiller absolutt ingen rolle! Vi har det utrolig koselig sammen likevel! Som Solstrålen så fint sa en gang så tiltrekker jeg meg eldre mennesker fordi de ikke er så skumle!
Egentlig har jeg tusen spørsmål til henne, det er veldig mye jeg lurer på! Men hun kan ikke svare, for hun følger ikke med på alt legene sier, det er nok hennes måte å takle ting på, og sånn skal hun få lov å gjøre! men ja, jeg skulle så gjerne ha visst hva legene tenker om f.eks hvor lenge de tror hun har igjen og hva mer som kan forsøkes! Jeg skulle så inderlig ønske at jeg slapp denne ventesorgen, spesielt i år som allerede har og er tøft nok på grunn av andre ting, men jeg kan ikke gjøre annet enn å stå i det og ikke minst være der for henne sånn som hun er der for meg!
