Det var veldig godt å prate med henne, for de siste ukene har vært vanvittig tøffe! Og jeg smalt dessverre rett i bakken med et skikkelig brak! Og med det kom selvfølgelig den vanvittige utmattelsen tilbake… nå klarer jeg knapt å holde øynene åpne på dagtid, for jeg er så sykt trøtt! Og selvom jeg sover på dagtid får jeg ikke mer energi av det, hadde jeg bare fått det hadde det jo vært greit. Men søvn på dagtid har absolutt null å si når det kommer til energinivået… heldigvis sovner jeg fort om kveldene, dessverre våkner jeg veldig ofte alt for tidlig… Men det er ikke så mye annet å gjøre enn å sørge og å ta tiden til hjelp. Likevel kjenner jeg veldig på hvor langt jeg egentlig hadde kommet før dette skjedde! Det gikk så bra! Og selvom dette dødsfallet ikke var uventet i den forstand så var jeg ikke godt nok forberedt på at det skulle skje allerede nå! Vi hadde så mange planer som vi ikke fikk noen sjans til å gjennomføre, og det er tøft å kjenne på!
Jeg skal heldigvis tilbake til henne før jul da, og trenger jeg henne eller solskinnet før det er det bare til å ringe, iallfall prøve på det da.
