Fremdeles like energiløs

Jeg er så hinsides lei av å være energiløs! Nå har det pågått grådig lenge og jeg føler at ingenting hjelper! Både Solstrålen og Solskinnet sier at tid vil hjelpe, men jeg vet ikke hvor mye jeg klarer å tro på de to akkurat nå🙈

Og ja, jeg har gjort alt for mye både i går i dag, så det har ikke akkurat bidratt til å lege energimangelen min. Men gleden som ble vist av niåringen jeg har vært sammen med er likevel verdt det. I dag tok jeg henne faktisk med meg til Humleplassen! Jeg pleier aldri å ha med meg noen dit, men jeg gjorde et unntak for henne. Hun storkoste seg og ville nok egentlig ha vært der enda lengre enn hva vi var! Vi vasset i elven, plukket skjell, steiner og glasskår, spiste muffins og frukt og skravlet.

I tillegg gikk jeg og hentet kantklipperen i fellesboden når vi kom hjem og gikk løs på gresset på veien min, særlig lurt? Absolutt IKKE! Men jeg var full av falsk energi og da blir det gjort mer enn hva som er bra... resten av dagen har derimot kun blitt tilbrakt i sofaen, og nå skal sofaen byttes ut med sengen, så sov godt!

Kjedelig start på sommerferien

I dag er jeg sur, av flere årsaker. Men kvelden har heldigvis også inneholdt litt godt humør for en liten stund. Da hadde jeg nemlig besøk av nabojenten min og vi spilte UNO så det sang etter😂 det hjalp på humøret mitt, men egentlig bare mens hun var her, for nå er jeg sur igjen… Mulig humøret mitt vil bedre seg litt om det bare kan lyne og tordne litt, det er nemlig lummert ute!

Jeg har også spist meg litt kvalm på rester av en sjokoladekake, eller, mer glasur enn kake da🤪

Jaja, satser på at surheten min har gått vekk til i morgen, for da er det st.hansfeiring og jeg har lovet nabokidsa å ta de med på det!😁

På et kontor 3205 dager senere

I dag har det skjedd, det jeg ALDRI trodde skulle skje igjen! Vi har gått på hverandre flere ganger i løpet av de nesten ni årene det har gått, og jeg har sett henne enda flere ganger enn vi har pratet, senest i april skimtet jeg henne og hun hadde skimtet meg og, men at dette skulle skje igjen hadde jeg aldri regnet med.

I dag satt Solstrålen og jeg ovenfor hverandre igjen på legekontoret, ikke det samme kontoret som for 3205 dager siden, men et av nabokontorene. Hun er nemlig blitt vikar for Solskinnet en dag i uken og jeg var så innmari heldig å få en time hos henne! Solskinnet fortalte dette sist jeg var hos henne, hun spurte om jeg ville ha en time hos Solstrålen og hun bare lo når hun så meg, for jeg satt bare og nikket så jeg nesten nikket av meg hodet😂 Men når hun spurte hvem av de jeg ville ha time hos før sommerferien klarte jeg ikke å velge, men det ble Solstrålen, og det er jeg veldig glad for i dag.

Solstrålen og jeg pratet veldig mye, det var mye tårer men også mye latter og når jeg skulle gå spurte jeg om jeg kunne få en klem, noe jeg selvfølgelig fikk😁 Hun dro meg også skikkelig godt i ørene og jeg håper jeg klarer å ta til meg det hun sa! Jeg spurte om kriseplanen til Solskinnet og meg også gjelder henne og meg, og det gjør den naturligvis! Vi hadde også en kriseplan når jeg gikk til henne før, da kom jeg med en liten hvit løgn til Englene og sa at jeg hadde fått øyebetennelse😇🙊

Listen over alt jeg hadde lyst til å fortelle henne var lang, meget lang, men som Humlen så fint sa en gang husker man bare 30% av det man vil si når man er hos legen, så jeg glemte en god del ting! Men jeg fikk fortalt det viktigste, tror jeg da. Uansett så har vi en nesten spikret avtale om en time til før sommerferien, så da får jeg heller prøve å huske noe av det jeg glemte i dag🤪

Jeg er ufattelig sliten og har det ikke sånn spesielt bra, men samtidig så er jeg et helt annet sted enn for ni år siden! Jeg er ikke den samme som satt hos Solstrålen for ni år siden som den jeg er i dag, jeg har jo vært gjennom 5 1/2år med traumeterapi og har masse verktøy og jeg skal klare å komme tilbake til der jeg var i fjor. Men så er det sånn at på grunn av bagasjen min tar ting litt ekstra lang tid. Solstrålen og Solskinnet har troen og det har jeg også, selvom min tro nok er litt svakere enn hva den burde være… men jeg står han over som FruKlem ville ha sagt!

Trøtt og lei

Denne dagen har vært trøtt, etter bare kanskje drøye fire timer var jeg nødt til å dra inn årene og sove, og det til tross for at jeg ikke hadde gjort annet enn å stå opp, kle på meg, lage frokost og sette meg i sofaen. Så Energisjefen var ikke særlig villig til å dele ut energi til meg i dag. Det har han forsåvidt ikke vært på mange måneder nå egentlig, så han er en sur og gniten sjef for tiden!

Ellers er sommeren her, iallfall i følge kalenderen, været tilsier vel mer en vårdag men vi har fått soli dag i det minste. Men siden jeg ikke har vært lengre ute enn fem skritt på terrassen nå i kveld har jeg ikke nytt så godt av den dessverre.

Hva den kommende uken vil bringe med seg vet jeg ikke helt. Eller, jo, jeg har en grugledende ting i vente, det er bare kjekt det som jeg skal! Men samtidig er det noe jeg aldri hadde trodd at jeg skal få oppleve igjen som skal skje, og derfor er det en grugledende ting. Men «gru»delen er egentlig bare positivt da, for jeg gruer meg ikke, men det er en positiv grugledende følelse! Det innebærer å få treffe igjen en person som har betydd, og betyr fremdeles, veldig mye for meg! Det er et menneske som reddet psyken min for mange år siden rett og slett!

Nå skal jeg legge meg, eller, skal iallfall starte på veien mot sengen, den er litt lang noen ganger🤪

Et klokt visdomsord som er vanskelig å følge

I dag hørte jeg et fint visdomsord, nemlig «Jeg kan ikke hindre de svarte fuglene i å fly over mitt hode, men jeg kan hindre dem i å bygge reir i mitt hår» Men fy flate, det er såååå sykt vanskelig for tiden! Fuglene er så irriterende og vil så gjerne bygge reir i mitt hår, jeg vil ikke ha dem der men nå virker det som om de kommer til å vinne… for jeg er så sliten, så inni hampen sliten at jeg vet ikke om jeg klarer å være motstandsdyktig mot de svarte fuglenes ønsker om reirbygging så veldig mye lengre🥵 Humlen sitter på skulderen min og gauler inn i øret mitt mens hun minner meg på både det ene og det andre verktøyet hun har gitt meg, men ja, jeg er som sagt så sliten av det er vanskelig å lytte til rådene hennes! Både elvemonsteret og fuglene er i ferd med å fange meg…

Dagen i dag har gått til mye tårer, veldig mye tårer! Jeg fikk noen nabounger på døren, jeg skjønte at de var på vei hit, så da var det bare å skynde seg ut på badet og kjøle ned øynene med en våt vaskeklut. De var på tiggerunde men siden jeg visste at hun ene snart skulle spise middag fikk de et nei hos meg, dermed ville de ikke komme inn, noe jeg på en måte var veldig glad for. For da slapp de å se veldig nøye på øynene mine og stille meg tusen spørsmål, for tro meg, de hadde sett det nesten med en gang om de hadde sette nøyere på meg🤪 ettermiddagen ble heldigvis litt bedre, for da fikk jeg plutselig besøk og det endte opp med at vi strikket i et par timer, noe som var veldig koselig!

I morgen skal jeg heldigvis iallfall en ting som er veldig gøyt! Kanskje det blir en gøy tur også, den er ikke helt spikret enda, eller, enten blir det en full bil eller så blir det bare meg og bilen som må avgårde og ordne litt praktiske ting. Jeg håper på det første, men om det blir bare meg og bilen blir det middag fra Mac’eren, hihi!🙊

I dag hadde jeg time hos min herlige Rosen! Har ikke vært der siden en eller annen gang i mars, så det var på tide. Men jeg orket ikke en heftig behandling, så jeg fikk en dullebehandling sånn at jeg ikke blir fullstendig utslått av det, for det er jeg allerede fra før av…

Nå har jeg gått ut av telling på hvor mange uker jeg har gått sånn, det eneste jeg vet med sikkerhet er at det har bikket fire måneder. Og så lenge har jeg faktisk ikke hatt fatigue før! Vitaminmangel har jeg også, men Solskinnet har allerede satt meg på en kur, den har nå vart i over fire uker, så den burde ha virket om det hadde vært manglene som forårsaker om ikke hele, så iallfall deler av fatiguen, noe det ikke har gjort hittil. Og ja, jeg gjør kanskje for mye, men jeg hater å ta det med ro når kroppen er full av falsk energi! Hodet bare eksploderer om jeg ikke får ut energien og det hjelper jo ingenting!

Men hittil denne uken har jeg vært flink da! På mandag trente jeg og i går var jeg som vanlig på strikkeklubben. Og i dag har jeg som sagt vært hos Rosen, men jeg var flink og dro rett hjem etter det og har ingen flere planer for dagen. 

Nå tror jeg at jeg skal finne meg litt lunsj, har egentlig ingenting som frister, så aller helst burde jeg ha handlet, spesielt siden det er himmelspretten i morgen. Meeeen tiden får vise om jeg gidder å gå,ut igjen i dag🤪

Hurra for Norge🇳🇴

 Gratulerer med dagen alle sammen!🇳🇴

Jrg har vært med bestevenninnen min og barna hennes. Først så vi på toget før vi stod i kafeen på skolen, jeg skulle egentlig ikke hjelpe men ente opp med å stå i salgsdisken i halvannen time🫣 Men det var så gøyt at jeg bare ble stående hele tiden! Så,når jeg kom hjem var det rett ned på bolsteren og rett i viparita karani, for beina, ja, de var griseslitne!

Nå har jeg slengt meg i sofaen, snopet og popcornet er klart og om en liten stund skal jeg lage pizza🍕

Og sånn gikk onsdagen

I dag har jeg vært ute i mange timer, og det har vrt aldeles deilig! Først var jeg ute og rullet med x8’en min, så lekte jeg med en høytrykkspyler i et par timer! Det var utrolig slitsomt, men samtidig så gøyt! Det var rett og slett en skikkelig terapistund! Og i tillegg ble det vanvittig rent til slutt. Stor sjans for at jeg får svi for dette i morgen, men jeg har ingen planer utenom å ta det med ro, så jeg satser på at det går bra🫣

Ellers går dagene til (alt for) mye, jeg lovet Solskinnet å prøve og roe ned, så jeg må jo bare forsøke og se hvordan det går. Det er heldigvis ingen store ting på tapetet med det første, eller, egentlig ikke så langt øyet kan se, og det er litt deilig!

I dag har jeg vært hos min herlige Solskinnet. Det var latter og tårer om en annen, som vanlig. Jeg er fremdeles like sliten og kommer meg ikke ut av denne helsikkes utmattelsen! Solskinnet blir litt svett av å høre alt jeg har gjort mellom timene, så kanskje jeg faktisk gjør litt mye? Men samtidig har jeg jo mange rolige dager, og det er så hinsides kjedelig! Jeg er ikke skapt for å henge i sofaen hele dagen, men samtidig har jeg ikke energi til å være på beina hele tiden heller, så det er den sykt vanskelige balansegangen som jeg ikke klarer å finne for tiden…

Jeg har lovet å prøve og finne roen på yogamatten igjen da, for kanskje det kan hjelpe meg! Men den roen har jeg ikke hatt siden jeg gikk hos Humlen og Sommerfuglen, så jeg må nok jobbe litt for å finne den igjen. Heldigvis har jeg fremdeles yogaprogrammet Humlen tegnet til meg når jeg gikk hos henne, så planen er å finne det igjen, samt å sette både henne og Solskinnet på skuldrene mine sånn at de kan dra meg litt i ørene! Og dagboken min er full av verktøy, så jeg tror jeg må lese litt i den en dag, kanskje jeg finner noe jeg har glemt men som kan hjelpe? Uansett skal jeg ikke begynne på det i kveld, for da vet jeg at jeg havner på bunnen av elven i lag med elvemonsteret. Å lese i dagboken må nemlig skje på dagtid, for da er jeg mer motstandsdyktig!

Livets berg- og dalbane

 Altså, dette livet! Det kan være så jævla tøft og leve noen ganger!

2025 har hittil vært et ekstremt heftig år, jeg har aldri hatt det så heftig før, iallfall ikke på denne måten! Alle tre månedene som har gått og nesten gått har vært som sine egne år, så voldsomt har livet vært hittil i dette året. Jeg har så lyst til å skrive om det, men jeg tørr ikke, fordi jeg vil rett og slett ikke risikere å trigge noen som eventuelt skulle komme over denne bloggen❤️

Så jeg vil heller skrive om de reddende englene som har fløyet inn i livet mitt! Den første er min fantastiske fastlege! Når Solstrålen sluttet trodde jeg aldri at jeg kom til å få en så herlig og dyktig og empatisk og god og omsorgsfull fastlege igjen, men heldigvis går det an å ta feil! Solskinnet havner definitivt på samme linje som Solstrålen! 

Solskinnet møtte meg på en helt fantastisk måte når jeg var på en akuttime hos henne og hun hjalp, og hjelper, meg veldig! Den timen endte med at hun koblet inn Sykepleieren med stor S, som er den andre jeg har lyst til å skryte av! For hun møtte meg også på en fantastisk og omsorgsfull måte! Begge de to har dratt meg opp fra de dypeste og mørkeste daler jeg noen sinne har vært nede i! Jeg smalt så hardt i asfalten som jeg aldri har gjort, men de to har stablet meg sakte men sikkert opp igjen på beina! Sykepleieren med stor S er i bakgrunnen nå, men Solskinnet jobber fremdeles med å lappe meg sammen, for fatiguen har slått meg fullstendig ut, og selvom den er bittelitt bedre er den langt ifra vekke…🙈 Jeg er veldig takknemlig for at det finnes sånne mennesker som de i helsevesenet! 

Bratt læringskurve

For tre uker siden måtte jeg ha sikring både i form av en gående person bak meg og ikke minst tippesikringen. I dag derimot trenger jeg ingen av delene! Jeg er  ikke ferdig utlært, for hvem blir vel egentlig det?! men jeg har lært ekstremt mye, og nå kan jeg, om jeg vil, både komme meg opp og ned både vanlige trapper og rulletrapper! Å forsere rulletrapper sittende i rullestol er veldig gøyt, men som hun ene på teamet vårt så fint sa - der det er en rulletrapp er det også en heis, og jeg tar heisen! Jeg er veldig enig med henne i det og kommer nok ikke til å bli en særlig aktiv rulletrapp/vanlig trappekjører!

Utviklingen har vært veldig gøy å se, både min egen men også resten av gjengen sin! Fra å bare kunne komme meg fremover og oppover i veldig slakke bakker kan jeg nå trille på drivhjulene, "henge" på drivhjulene, forsere nedoverbakker på drivhjulene, forsere kanter og hindringer både på drivhjulene og alle fire hjulene og komme meg oppover uten alt for store problemer! I tillegg har jeg lært noe veldig gøyt, nemlig rullestolpigging! Det har resultert i at jeg har kjøpt meg piggestaver og så har vi også søkt om noe som heter freewheel! Det er et hjul som man fester på fotbrettet slik at de små svinghjulene letter og dermed ikke er til hinder for små steiner, hull, kanter etc. Så får vi bare håpe at NAV er kjappe og innvilger søknaden fort!

Nå skal jeg spise kvelds og deretter legge meg, eller, jeg må glo litt på tv først da, men så skal jeg finne sengen, sånn etterhvert, hihihi!

Kom mai, du skjønne milde

Det er deilig med vår altså!

Her suser dagene alt for fort forbi og timene i døgnet de dagene jeg har energi er ikke nok! Neste mandag fyker jeg avgårde til Beitostølen helsesportsenter, noe jeg gleder meg INNMARI mye til! Men innen den dagen er her burde jeg ha gjort en haug med ting, blant annet sydd litt mer klær som jeg kan ha med meg, hahaha! jeg har egentlig nok klær til turen, men så vil jeg gjerne ha litt mer med meg, hihi! Den ambivalente delen i meg trenger myyyye å velge mellom nemlig! Så hadde jeg hatt en stor bil hadde jeg nok hatt enda mer klær med meg... Og jada, jeg vet at sjansen er stor for at langt ifra alt blir brukt, men jeg bare må ha valgmuligheter!:p

Akkurat nå prøver jeg å finne på en unnskyldning for å slippe unna et møte som jeg absolutt ikke har lyst til å gå på! Det er frivillig arbeid, så jeg kan bare trekke meg, det hadde vært det enkleste, men samtidig så har jeg litt lyst til å være med på det arbeidet likevel... Jaja, heldigvis et par dager igjen til møtet, og jeg kan faktisk bruke reisen min som unnskyldning og rett og slett bare si at jeg har for mye å gjøre før avreise! så jeg ender vel opp med det, tror jeg da.

Håper mai blir en fin måned for deg!🌞

Rullestolens første bytur

På fredag skinte solen fra skyfri himmel, vinden var nesten fraværende og jeg bestemte meg for at det var på tide med en bytur igjen! Jeg har allerede vært i byen et par ganger i år, men da har rullestolen måtte fint finne seg i å være hjemme, noe som har gått kraftig utover beina... Så nå måtte jeg bare dra meg selv litt i ørene og tørre å ta skrittet med å dra på bytur!

Det er jo ikke vanskelig å dra til byen, men det er ikke så veldig enkelt å være gående rullestolbruker! og selvom jeg er blitt ganske så tykkhudet når det kommer til blikk og stirrende folk, så sitter det litt langt inne å begynne og reise seg fra rullestolen og begynne å gå. Men på fredag klarte jeg altså det! Aner ikke om folk glodde, jeg antar at de gjorde det, men jeg driter langt i det! Og byturen, den ble svært vellykket den, men jeg lærte det på den harde måten at det IKKE er så lurt å begi seg ut på et rullebånd sittende i stolen.... Altså, det gikk bra, men spør du skuldrene mine vil de nok gi deg et ganske så surt svar, for det er nemlig det de har vært i helgen - sure! Men gangsperr går jo over, og jeg har klart å sy i helgen, så det kunne ha vært verre!

Så nå venter jeg bare på varmere dager slik at jeg kan ta enda flere turer! 

Seksten uker

I dag er det faktisk seksten uker siden Humlen og jeg avsluttet vårt gode arbeid, men jeg skjønner ikke at det har gått så lang tid! Men samtidig så har Humlen veldig rett i at det kom til å gå bra, for det går jo bra nå, og det er jo bra! 

Siden solen var fremme i dag fant jeg ut at jeg måtte ut på tur, så da dro jeg dit Humlen og jeg pleide å gå på tur. Det var innmari deilig å være ute, for jeg har faktisk ikke vært så veldig flink til det de siste ukene! Det er nemlig mye enklere å hive på seg litt treningstøy og dra å trene på treningsstudioet enn å kle på seg mange lag med turklær!

Ellers går dagene sakte men sikkert. Jeg har tusen prosjekter på gang, men det går saaaakte fremover🙈 Men, men, det gjør jo ingenting, tid har jeg jo nok av, eller, ikke alltid, men jaja!😂

Får jeg ny rullestol i morgen?

Ja, det er det store spørsmålet!

Den kom til hjelpemiddelsentralen allerede 7.januar MEN fordi de hadde varetelling hele forrige uke var det INGEN utsending av hjelpemidler... Ja, jeg skjønner at de må ha varetelling, men altså, varer som kommer etter nyttår skal jo uansett ikke telles med, det er jo bare ting som var der når vi gikk inn i 2022! Jeg er også veldig spent på om puten passer, den er av en eller annen ukjent grunn mindre enn sitteflaten på rullestolen, forstå det den som kan! det finnes jo puter som passer målene på den nye stolen, så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det ikke ble bestilt pute i riktig størrelse!

I nattens mulm og mørke

Planen var å legge seg tidlig, men her sitter jeg fremdeles🙈 søvnen har vært veldig dårlig de siste dagene, jeg mistenker sterkt at årsaken er mine høyst ufrivillige formiddagslurer i helgen! Og jeg syns jeg hører Humlen i det fjerne mumle noe om søvn på dagen gir dårlig søvn om natten, hehehe, og hun har jo helt rett, som vanlig🤣

Nei, kanskje jeg bare skal gå og pusse tennene før det blir enda senere?!

O’jul med din glede

Nå sitter jeg hos foreldrene mine og ser på tv mens jeg strikker og spiser sjokolade. De gamle er ute på luftetur, jeg går i pysjamas og har ikke med meg noe annet enn penklær, så jeg kunne dessverre ikke være med på den turen🤣😇

Om en stund kommer resten av dagens gjester, og etterhvert skal vi spise middag, kose oss med dessert og deretter åpne litt gaver.

Jeg håper dagen din er fin❤️

Bak et munnbind

I dag har jeg vært på det lokale julemarkedet. På vei inn ser jeg en veldig kjent rygg og et hode med en veldig kjent lue ved et av salgsbordene, nemlig selveste Humlen! Jeg gikk til et annet bord for der satt det noen jeg kjenner, men jeg fulgte henne med øynene jeg har i nakken og plutselig stod hun rett ved siden av meg. Det var litt komisk for hun så ikke at det var meg til å begynne med siden jeg hadde munnbind på meg🙊 Jeg hadde allerede kjøpt et par sokker og nå stod hun og gjorde det samme, jeg måtte le for hun så på akkurat det samme paret som jeg hadde vurdert å kjøpe, men jeg endte opp med et par andre, det samme gjorde hun, og da lo jeg enda mer for når jeg så akkurat det paret hadde jeg tenkt på henne🤣 Etter over 5 1/2 år i terapi er det ikke så rart at jeg vet hvilken klesstil og farger hun liker😂 Vi ble stående og skravle litt, det var veldig koselig, og også litt rart siden jeg ikke går hos henne lengre, for det er nemlig første gang vi har truffet på hverandre sånn, utrolig nok. Jeg har sett henne utallige ganger i løpet av årene, men hun har som regel alltid vært i en bil mens jeg har vært ombord i en buss eller ute med skuteren.

Nå skal jeg strikke litt og forhåpentligvis gå og legge meg før halve natten har gått🙈

Et gledelig gjensyn!

Noen ganger er jeg veldig, veldig heldig, i dag var en av de gangene! Jeg møtte nemlig på min herlige Solstråle! Jeg var innom butikken, stod og vurderte hva jeg skulle ha som godis og ser henne i sidesynet, da bare spant jeg rundt og sa «hei Solstrålen!» og da snudde hun seg heldigvis og sa hei tilbake! Det var veldig koselig å prate med henne igjen! Og ekstra gøyt var det å kunne fortelle henne at jeg både er huseier og bileier, noe hun syns var veldig kjekt å høre! Og jeg syns det var kjekt at hun fremdeles trives på jobben sin, selv om hun er savnet på sin gamle jobb så er det viktigst at hun har det bra!❤️

Makan til treig nevrolog!

Nå er det seks uker siden jeg var hos nevrologen på Haukeland, vanligvis dukker epikrisen opp på helsenorge i løpet av en ukes tid. Men jeg venter FREMDELES på epikrisen, ikke engang fastlegen har fått den! Helsepersonell er supertreige, men altså, seks uker på en liten epikrise, det er litt vel drøyt! Og jada, jeg har ringt avdelingen for å etterlyse den både en og to ganger! Sekretærene jeg snakket med skulle sende nevrologen meldinger om dette, men fremdeles har han ikke gjort noe med det...

Jaja, den kommer vel til slutt! Nå er det uansett helg! eller, støvsugeren få danse raskt over gulvet på hobbyrommet som er ferdigryddet, etter det er det definitivt helg!