Årets stikk!

I natt klarte jeg heldigvis å legge meg til noen lunde OK tid, var i seng akkurat 00.01, det vil jeg si er bra når det er over en time tidligere enn både natt til lørdag og natt til i går! Dessverre var det visst ikke meningen at jeg skulle sovne med det første... Neida, fantasien min løp løpsk og jeg skrev en hel halv bok om min hemmelige hjelper! Problemet er bare at det kun foregikk i hodet mitt, jeg skrev ikke et eneste ord ned på papiret... Heldigvis sovnet jeg til slutt men da hadde jeg nok ligget i sengen i minst halvannen time...

Så i formiddag når jeg endelig hadde klart å komme meg opp, fant jeg ut at jeg måtte jo prøve å skrive historien ned! Men gikk det bra? nope, ikke i det hele tatt! Tror det ble hele fire setninger før det var fullstendig stopp... Forhåpentligvis vil historien dukke opp igjen når jeg er i nærheten av noe å skrive på, og helst i våken tilstand da!:p

Jeg har også vært innom legekontoret i dag! Stakk innom for å høre om jeg kunne få influensavaksinen, det kunne jeg, til og med der og da! Sjefsengelen ordnet det og sa at jeg bare måtte vente litt, så dukket Engel V opp og hentet meg, hun stakk meg før jeg fikk sukk for meg, haha:p Og så var det i boks! Måtte vente på venterommet i 20min, det var ikke fullt så kult da det var fylt opp av syke mennesker... derfor gikk jeg etter seksten minutter, for jeg fant ut at minuttene det tok å kle på seg, betale og si ha det til Englene var de resterende fire minuttene:p

I morgen er det strikkeklubben igjen! Kjenner at det var grådig deilig med en pause derfra forrige gang, så mulig det er noe jeg må begynne med innimellom!

Rolig søndag!

I dag har jeg hatt en så rolig dag som overhodet har vært mulig! jeg har egentlig bare spist mat når jeg har vært sulten, glodd masse på tv, hørt litt på lydbok og ja, ikke gjort mer enn hva som har vært nødvendig!

Ny uke står for døren, denne uken går heldigvis mer som normalt enn hva uken som straks er over har gått! Planen er å starte uken med tur i skogen, Fysio-damen har nemlig gitt timen min til en annen pasient... Men det er faktisk helt greit siden det er meldt pent vær og sol! 

Nå skal jeg slå av tven, spise litt kvelds og høre på lydbok! 

En bærepose full!

I dag har jeg kanskje muligens hatt et lite snev av mer energi enn hva jeg har hatt på ganske lenge! Eller muligens det bare var et speilbilde i energiskålen min, akkurat sånn som i tegnefilmene når det plutselig kommer til syne en vannkilde i ørkenen... Men uansett så har jeg tatt det med ro, iallfall litt! Har ikke funnet på så veldig mange sprell, bare ett egentlig, haha:p

På torsdag var jeg jo innom min lokalbutikk for å se hvor billig jeg kunne få posene med lakrisbåter som hadde best før-dato i slutten av september. Dessverre måtte jeg gå ut derfra uten en eneste pose med lakris... Men i går kveld så skravlet jeg med Pinnsvinet og hun sa plutselig at hun hadde snakket med S på butikken tidligere på dagen. Og S hadde spurt henne om hun kunne gi meg beskjed om at jeg måtte komme innom butikken etter klokken elleve fordi hun hadde noe til meg:p Så når klokken var litt over ett kledde jeg på meg regntøy, gikk min lille rute for å få en minitur og litt luft og endte opp på butikken. Der så jeg heldigvis S med en gang, så da spratt jeg bort til henne! Hun strålte opp og sa at hun hadde noe til meg, vi gikk bak den ene kassen og der hentet hun en bærepose, oppi der lå det hele SEKS POSER med lakrisbåter! Snakk om lykke altså! Det var sjefen som hadde bestemt at jeg skulle få noen av posene selv om de hadde gått ut på dato siden S hadde snakket med henne på torsdag! Så nå kan jeg gomle lakrisbåter i lang tid, så lenge de ikke blir harde og sånt da!

Litt tidligere i kveld gikk jeg til angrep på stuen min! jeg ryddet vekk alt som har med symaskinen og gjøre, gjorde litt om på ting, støvsugde og kunne endelig rulle ut yogamatten min igjen! Nå kan jeg endelig holde på med strikking igjen, har et prosjekt som bør bli ferdig fort, men etter det er det bare glad-strikk og kanskje det blir strikket en julegave eller to også!

Nå er det tv, strikketøy og cola:D

Hmm, ta influensavaksine?

For første gang i mitt liv er jeg faktisk inne på tanken på å ta influensavaksinen! Ikke det at jeg pleier å bli syk så veldig ofte, bank i bordet for det! Har heller aldri hatt influensa da, om ikke det var det jeg hadde i fjor når jeg hadde feber og var skikkelig elendig da! Men nå er det liksom andre ting å tenke på også, nemlig CMT`en! For det jeg har lagt merke til de to årene det nå har gått siden den brøt ut, er at dersom jeg blir syk så havner jeg som regel i en utmattelsesperiode, og de er det grådig greit å unngå om jeg kan! Det skal jo ikke mye til før sånne perioder kommer da, bare se nå, smerteklinikken slo knock out på meg og selv om det er to uker siden så sliter jeg fremdeles... Så derfor tenker jeg at det nok muligens er en god ide å få et stikk i armen! 
Tror jeg stikker innom Englene på mandag og hører med de, kanskje jeg er så heldig at jeg ikke trenger legetime for det!

...

Fader rullan altså!
Det er ikke ofte jeg har lyst til å rive meg i håret og skrike av full hals, men nå har jeg det!

Det siste døgnet har bare vært helt pyton, det rablet for beina i går kveld og dessverre har det ikke gått over... Stormen som herjet i natt hjalp ikke akkurat på heller, det kjentes ut som om stormen også var inni beina... De var iskalde, er det for såvidt enda, og det er grådig vanskelig å få de varme! Jeg måtte stå opp og rote frem litt ullundertøy i ett-tiden, oppå min vanlige dyne havnet en brettet sommerdyne, likevel fant ikke varmen veien ned i beina.... Når jeg våknet var det kun bittelitt varme å spore i de, resten av meg kokte nesten, så termostaten i kroppen min er ikke helt i vater! I tillegg var det alle monstrene som dukket opp i marerittene som kom, og det hjelper jo virkelig ikke når jeg har en trøblete natt fra før av...

Dagen ble langt ifra slik jeg hadde planlagt! Sommerfuglen måtte avlyse yogaen pga. sykdom og dermed hadde jeg plutselig formiddagen fri! Men fordi natten var slik den var og humøret og formen deretter, klarte jeg ikke å være hjemme. Jeg måtte ut og bare "glemme" alt som kunne glemmes og ignoreres. (Neida, jeg vet at det ikke er så lurt men akkurat dette er vanskelig å lære!) Så da var det bare å få i seg litt frokost og komme seg ut av huset. Første stoppet var det lokale kjøpesenteret, lønner seg å være medlem i kundeklubber for da får man for eksempel 25% avslag på en valgfri vare på en sportsbutikk!:D Valget falt på en grådig kul ullgenser fra Aklima, den har hette som også kan brukes som hals på en måte. Når genseren var i boks hoppet jeg på en ny buss, denne gangen dro jeg helt til byen. Egentlig skulle jeg til en strikkebutikk, dessverre kom jeg meg ikke lengre enn til Galleriet... Men jeg fant siste rest til en julegave da, så sånn sett gjorde det ikke noe. Og heldigvis har jeg planer for resten av julegavene, så jeg har store planer om å være ferdig i starten av desember, iallfall innen midten av måneden!

Når jeg skulle hjem var jeg gørrsliten, søvnmangelen fra i natt kom krypende og jeg ble bare trøttere og trøttere! Heldigvis var det en av de koseligste sjåførene som hadde turen hjem, det var jeg veldig glad for! Vi skravlet litt, han fikk meg til å le og ikke minst så klarte jeg å holde meg våken, noe som var grådig greit! Vel fremme gikk jeg ut av bussen med et pittelitt lettere humør!

I går kjøpte jeg en pose Skipper Lakrisbåter, når jeg satt og gomlet på de oppdaget jeg at de hadde best før-dato for godt over en måned siden, derfor stakk jeg innom butikken på vei hjem i dag! Håpet mitt var jo å få kjøpe dette grådig billig siden den datoen var i september! Så jeg tok med meg en pose og gikk til kassen, spurte pent hvor mye jeg måtte gi for de, mannen i kassen sa at han var usikker siden datoen var så lenge siden men at det i hvert fall var halv pris, helst enda mer mente han. Så for å få svar på dette ringte han på noen andre, da kom den blideste damen som jobber der og jeg la nok en gang fram spørsmålet mitt. Da fikk hun et litt trist ansikt og sa at siden det var så lenge siden "Best før" datoen kunne hun dessverre IKKE SELGE de til meg! For butikken kan ikke ta ansvar for hva som eventuelt kan skje med meg når jeg spiser noe som er så "gammelt"... Da sa jeg bare at jeg hadde kjøpt en pose både i går og på lørdag og spist uten problem, så for å være på den sikre siden tok hun saken videre til butikksjefen for å høre om jeg kunne få kjøpe de likevel. Etter noen minutter dukket en annen ansatt opp for å ta de med seg, det var nemlig ingen unntak... Så istedenfor at jeg kunne få med meg noen poser til en billig penge ble de nok kastet, det syns jeg er ekstremt dårlig gjort! 

Nå skal jeg spise litt kvelds og så satse på at den kommende natten blir hundre ganger bedre enn det natten i natt var! Hvis ikke kommer jeg nok til å hyle og rive meg i håret...

Full rulle!

I dag har jeg vært på langtur med taxi:p
Helt genialt å bli kjørt fra dør til dør og jammen santen hentet og kjørt hjem igjen! Det er ikke noe jeg opplever så veldig ofte, så da er det litt ekstra deilig når det skjer! Turen ble grådig dyr men heldigvis er det ikke jeg som skal betale den regningen!

På hjelpemiddelsentralen ventet ergoterapeuten min, heretter kalt Rosen, vi gikk inn i et stort rom med masse elektriske rullestoler og skutere. Det er jo ikke bare bare å søke om sånne hjelpemidler, det er utarbeidet prisavtaler og dermed er det en liste man må følge. Vil man ha nummer 2 på den listen må man ha veldig gode grunner for å ikke velge nummer 1 osv. osv. Nummer 1 på listen er denne på bildet, det er en Comet Alpine, og den fikk jeg prøve! 

Bildet er lånt herfra

De har også laget en prøveløype på grus med litt små humper og miniatyrbakker sånn at man kan få en følelse av hvordan det er å kjøre. Heldigvis har de også stor parkeringsplass og jeg kunne bare guffe rundt, det var grådig gøyt, hahaha! Den går ikke fortere enn 10km/t men det gjør ingenting, det er uansett raskere enn hva jeg klarer å gå! Utrolig nok var det mye enklere enn hva jeg hadde trodd å kjøre den! Men jeg fikk meg et par bråstopp, man må nemlig holde inne en spake hele tiden og det er litt uvant fordi det er som om jeg skulle ha bremset hele tiden på en sykkel om du skjønner. Men som Rosen sa så er jo det bare en vanesak!

Resten av dagen ble brukt til å sy, nå er jeg møkkalei men heldigvis har jeg ikke så mye igjen da. Planen er å være ferdig med det innen søndag sånn at jeg bare kan få det ut av huset og ikke minst pakke sammen syutstyret sånn at jeg kan få stuen tilbake til det normale!:p

Nå skal jeg spise litt sen kvelds og etterhvert legge meg.

Endelig!

I dag har jeg endelig vært hos to av de beste, nemlig Bamse og Karamell!
Jeg var der i flere timer og nå er jeg fryktelig trøtt og sliten, men samtidig så har jeg blitt ladet opp, iallfall litt og dermed er det så verdt det!:D

Når jeg kom hjem ble jeg møtt av en kald leilighet, bare femten grader... sånn går det når jeg går hjemmefra tidlig formiddag uten å skru på ovnen... Men nå står ovnen på fullt, tre kubbelys er tent og jeg har ull i fra topp til tå, ja, til og med flere lag:p

Hvis jeg våkner litt til så er planen å sette seg foran symaskinen og sy litt, men det kan bare skje om jeg slutter å gjespe annethvert sekund og holder på å sovne her jeg sitter! Kanskje jeg heller bør dra frem strikketøyet, er litt enklere å rette på feile masker enn feile sting sydd med maskin!:p
Nå skal det kokes litt vann, jeg vil ha te og litt mat!

God kveld til alle sammen!:)

Og så på en mandag da!

Men Live da, tyrkisk peber på en mandag? Hihi, jeg klarte virkelig ikke å la være! Jeg fikk nemlig så hinsides lyst på det i sted at jeg bare måtte gå til butikken og kjøpe en pose:p Det er supergodt! men helst foretrekker jeg de myke pastillene som fantes før, de som bare ble sterkere og sterkere jo mer men tygget!:p Og så er stengene grådig gode da! disse dropsene får jeg så fort sår gane av, på en måte er det greit da, for da blir det forhåpentligvis ikke spist så veldig mange:p

Ellers har denne mandagen vært rolig, iallfall litt! Det har ikke skjedd så veldig mye spennende men heldigvis har solen skint og det har gjort godt for min slitne kropp! Humlen og jeg snakket jo om den berømmelige energiskålen når jeg var hos henne på onsdag. Hun lurte på hvor langt frem i tid jeg hadde lånt energi, jeg svarte resten av året, det syns hun var litt vel overdrevet men at det iallfall var snakk om en god uke! Og tja, kanskje hun har rett i det men skålen er fremdeles svært tom!

Men i morgen skal jeg gjøre noe med det! jeg leste nemlig i dagboken min fra en eller annen gang, husker ikke når, men jeg var iallfall hos Solstrålen og var veldig utmattet. Hun sa at jeg burde finne ut hvor jeg kan hente energi fra, et av forslagene hennes var Bamse og Karamell, og dit håper jeg å komme meg i morgen sånn at jeg kan fylle opp energiskålen!

Nå skal jeg strikke og glo på tv:p

Så var nok en uke over.
Ute er det bekmørkt, men månen som var full i natt skinner igjennom skyene en gang i blant, det er koselig å se den! 

Dagen i dag har blitt brukt til å sy litt, jeg har en bestilling hengende over meg og jeg vil fryktelig gjerne bli ferdig med den nå! Egentlig er jeg ikke så veldig glad i å ta på meg sånne bestillinger, spesielt ikke når det er veldig mange begrensninger, noe jeg føler denne bestillingen er. Men nå er jeg snart ferdig, har ikke fått noe antall så da kan jeg bare sy noen flere og så får det være greit:p

Uken som kommer skjer det mye, det beste, forhåpentligvis, er at jeg får tak i Bamse og Karamell!

Men nå skal jeg glo litt mer på tv og så skal jeg legge meg.

Dagens plan

Nå er jeg på nummer 2 men heldigvis 

kan jeg snart gå tilbake til sengen min!

Noe av det verste jeg vet med å være kronisk syk er den hersens utmattelsen som har en tendens til å komme hver gang det er en ekstra hump i veien ekstra! Følgesuvennen min som jeg kaller den. 
Det er så utrolig kjipt og kjedelig! Egentlig er det helt vanlig, sånn har det vært i mange, mange år faktisk! Jeg husker at Fru Klem og jeg snakket om det flere ganger når jeg gikk på gymnaset, for da hadde jeg sånne perioder ofte. Temaet var også oppe hos Solstrålen mange, mange ganger. Nå har jeg jo ikke diagnosen på utmattelsessyndrom, ikke har jeg det heller men likevel er det sånn kroppen min reagerer når belastningene blir for store. I det de blir for store så blir kroppen min veldig, veldig sliten, både mentalt og fysisk. Ikke så rart kanskje, da utmattelse er en del av både CMT`en og PTSD`en min, så jeg får jo på en måte dobbelt opp.

Denne gangen var humpen i veien smerteklinikken rett og slett! Kanskje ikke så rart for jeg var jo veldig redd for hva overlegen kom til å si! Jeg var livredd for at hun bare ville legge alt på det psykiske sånn som den crazye skolepsykologen jeg gikk til på gymnaset gjorde! Og så har jeg vært i konstant beredskap og egentlig i stor belastning i lang tid før timen fordi jeg grudde meg sånn! Ikke ble det bedre av dette monsteret av en overlege jeg hadde mareritt om i mange, mange netter før timen heller!

I tillegg til timen på smerteklinikken for en uke siden har jeg også gjort alt for mye! Det hjelper virkelig ikke på følgesuvennen min, eller, det hjelper den men ikke meg! For jo mer mat den får i form av energi jeg bruker, jo verre blir det! Det burde være grådig enkelt å lære seg men det er dessverre stikk motsatt - grådig vanskelig! Hele forrige uke var fulle av avtaler og denne uken har vært det hittil. Jeg er ikke flink til å gi beskjed til andre men de er heller ikke flinke til å gi beskjed til meg angående forandring i planer eller tilleggsplaner som avtales bak ryggen på meg...

Men nå skal jeg ta det med absolutt ro, skal bare gjøre ting jeg har lyst til, det er absolutt ingenting jeg MÅ gjøre før på mandag. Eller, for såvidt er det ikke noe jeg MÅ gjøre på mandag heller, men siden det er litt for sent å avlyse timen hos Fysio-damen så bør jeg gå slik at jeg slipper å betale flere hundre kroner for å ikke ha møtt opp.

For et fantastisk høstvær det har vært i dag!
Turen til Sommerfuglen gikk lekende lett rett og slett fordi det var så deilig å være ute! Det blåste en del men det gjorde ingenting, jeg var nemlig godt kledd og slapp å fryse!

Yogatimen var veldig bra, vi gjorde noen nye øvelser i dag. Jeg klarer ikke alt fordi jeg er så hinsides stiv i kroppen, men det gjør absolutt ingenting! Sommerfuglen er veldig flink på å se hver enkelt som er der og er god på å gi oss som ikke alltid klarer alt litt enklere øvelser!

Når timen var over gikk jeg for å ta bussen hjem, jeg kjente at det å gå var ikke helt okey. Selv om det tar mye lengre tid å ta bussen gjorde det ikke noe. For når jeg stod på busstoppet kunne jeg stå og kjenne den herlige solen i ansiktet, det var noe jeg trengte!

Vel hjemme igjen var det bare å hoppe i koseklær og lande i sofaen! Jeg endte opp med å ta en liten lur, jeg var så sliten og trett at jeg klarte ikke å motstå fristelsen når sovemonsteret dukket opp og ville tulle meg inn i søvnen:p Men jeg holdt meg innenfor reglene - maks tredve minutter (var ikke mer enn ca. 20 i dag) og før klokken 18.00!:p Resten av kvelden har vært like lat som ettermiddagen, det har gått i tv, litt strikking, mye skriving og litt snapping med Tulipanen!:p Jeg har bombadert henne litt med sånne tullete videoer, hahaha:p

I morgen har jeg bare en eneste avtale og så er det helg! Forhåpentligvis klarer jeg å ha en veldig rolig helg, jeg har nemlig ingen planer eller avtaler!

Livet er stadig i forandring!

I dag har jeg endelig hatt en rolig dag! Det er flere dager siden sist, ja, egentlig en hel uke! Humlen fikk vite dette, så da lurte hun på hva jeg trodde psykologen ville si og jeg svarte. Da sa hun at hun bare kunne lene seg tilbake og vente på at jeg var ferdig med samtalen med meg selv, jeg visste jo veldig godt hva hun kom til å si, hahaha:p

Solstrålen var også et tema, jeg fortalte nemlig at jeg hadde møtt henne men at jeg ble så forfjamset at jeg ikke hadde klart å si så veldig mye. Så vi snakket litt mer om henne og Humlen sa at hun var jo en som hørte på meg og var der for meg, og det var jo akkurat det hun var i en lang periode! Og da er det rart når en sånn periode er over, når noen mennesker ikke skal treffes så ofte lengre. Så er det litt ekstra spesielt for meg som ikke har så mange rundt meg. Videre snakket vi om at det er vondt å være lei seg men noen ganger er det mer en sånn slags myke sødmefull sorg fordi at en skulle bare ønske en kunne hatt litt til av det eller litt til av det, noen flere timer der, det hadde vært kjekt det. Men så er det jo sånn at livet hele tiden er i forandringer og da er bare sånn. Humlen sa at nå er jeg stuck med henne og at det må jeg tåle, hehe, men det er veldig, veldig greit det altså!:D Solstrålen kunne ikke ha sendt meg til noen bedre psykolog enn Humlen!:D Hun og jeg er enige om at Solstrålen er et vidunderlig menneske! Og arbeidsplassen hennes er grådig heldige som klarte å få henne dit!

Det endte opp med at Humlen og jeg dro frem yogamattene sånn at vi kunne gjøre litt yoga! Jeg digger å gjøre yoga sammen med henne for hun klarer virkelig å få meg til å slappe av! Jeg fikk den gode og deilige følelsen av å være innpakket i et mykt, varmt og godt ullteppe når jeg gikk derfra, og den følelsen har jeg fremdeles! Og så har jeg lovet å ta det mer mer ro! Har heldigvis bare to avtaler til denne uken! og de ble godkjente av henne fordi det ting som er gode for meg, i morgen er det yoga hos Sommerfuglen og på fredag er det naprapaten min!

Etter at jeg kom hjem har jeg ikke gjort så veldig mye annet enn å sitte i sofaen, strikke litt, glo på TV, spise og skrive masse. Nå går det mot sengen for min del, forhåpentligvis klarer jeg å ikke legge meg så alt for sent!

Ha en god kveld alle sammen!:)

Og der bikket vi over til november gitt!
Hva gjør Live? jo, hun bryter Solstrålens søvnhygieniske regel nummer 1 så det synger etter! Men denne gangen har jeg ikke lagt meg, jeg sitter fremdeles oppe med full belysning, tv, Mac og stearinlys, absolutt ikke det lureste når klokken har passert midnatt. Men denne kvelden ble bare sånn rett og slett!

Men jeg måtte bare skrive litt mer, egentlig skulle det forrige innlegget vært postet i går, problemet var bare at det tok litt for lang tid å skrive. Så da får det heller være det første innlegget i november da!:p

I går var det jo basar, der var det full action med både årelotteri og loddbok-trekning! For en gangs skyld så vant jeg faktisk! Det var en liten premie i forhold til de tredve årene jeg kjøpte men det gjør ingenting, det er nemlig en god, varm og myk premie, nemlig vakre selbuvotter!:D

I dag, eller, sånn teoretisk sett i går, var det strikkeklubben. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle gå eller ei, men valgte å gå til tross for en kropp som protesterte. Egentlig kunne jeg bare ha holdt meg hjemme, det var nemlig bare bråk, støy og mas, sånn som det alltid er nå for tiden... Men jeg var flink da, jeg gikk faktisk før det var ferdig sånn at jeg kunne rekke bussen hjem! Og resten av dagen har jeg også vært flink, jeg har tatt det så med ro som bare overhodet mulig!

Om ganske nøyaktig tolv timer skal jeg være hos Humlen, så jeg tror derfor at det lureste jeg nå kan gjøre er å avslutte dette innlegget, blåse ut lys, slå av tven og ovnen, og så finne sengen sånn at jeg kan sove litt før jeg må opp igjen!:p

Beina er fulle av gørr!

Beina mine er full av gørr, både CMT-gørr og PTSD-gørr!
PTSD-gørret fordi jeg har brukt beina til å flykte, løpe, løpe, løpe og løpe enda mer! Når jeg gikk på grunnskolen var jeg fryktelig ofte i flight-modus, jeg var stort sett alltid klar til å flykte, rømme fra det som var skummelt og farlig. Det setter spor og i mitt tilfelle har det nok satt seg ekstra i beina mine! Når man kjenner på en flight-respons så kjenner vi jo først og fremst på de fysiologiske reaksjonene som skjer i kroppen, mer adrenalin og kortisol i kroppen, økt hjerterytme, og så får vi mer krefter sånn at vi kan komme oss unna. Og for å komme seg unna er det jo beina vi bruker mest. 
CMT-gørret fører med seg grådig mye smerter, litt balanseproblemer og sånt.

Det som er interessant og vanskelig med dette da, det er å vite hvor CMT`en slutter og hvor PTSD`en begynner! Men verken Humlen eller jeg har svaret på dette! Grunnen til det er at de påvirker hverandre veldig, dessverre ikke til det positive men til det negative... Heldigvis kan vi gjøre noe med det som har med traumene mine å gjøre, det kan vi få vekk, iallfall en del. CMT`en kan vi derimot ikke gjøre noe med, annet enn at jeg bare må forholde meg til det og det den fører med seg. Lettere sagt enn gjort men jeg må jo bare forsøke så godt jeg kan!

På onsdag snakket Humlen og jeg veldig mye om dette, spesielt det at jeg løp så mye og at jeg fremdeles løper i marerittene mine. Det er litt sånn som hønen og egget, hva kom først, får jeg mareritt fordi jeg har smerter i beina eller får smerter i beina fordi jeg har mareritt? Da reagerte faktisk beina mine, det begynte å krible skikkelig i leggene mine. Og det var nesten som om beina gjorde seg klare til å flykte sin vei, heldigvis var jeg hos Humlen og derfra trenger jeg heldigvis ikke å flykte! det er nemlig et trygt og godt sted! Jeg syns det var vanskelig å gå inn i det som dukket opp, beina ville nok helst sett at de slapp å bli påminnet om det! Men vi gikk likevel igjennom den hendelsen jeg husker aller best når det gjelder løping, den gangen jeg ble jaget av to små drittunger! Jeg forestilte meg lille Live som den gang gikk i 10.klasse, var på vei hjem og ble oppdaget av to drittunger som også var på vei hjem fra skolen. De skulle ta meg og de prøvde virkelig å angripe! Heldigvis kom jeg meg unna da! 

Men poenget med at Humlen og jeg gikk tilbake til den hendelsen var at hun og jeg kunne hjelpe lille Live på en måte. Humlen lurte på hva lille Live hadde trengt den gangen, jeg sa at hun hadde trengt at noen hadde sagt noe til guttene som jaget henne. Så vi gikk på en måte tilbake, stod på sidelinjen og så lille Live løpe forbi oss og når hun hadde gjort det gikk vi ut i veien og sa STOPP! jeg var litt i tvil om jeg hadde klart å gjøre det alene, altså å stoppe guttene, så hun ble med meg, for sammen er vi enda sterkere! Og dessuten kan Humlen være veldig tydelig, det sa hun og dessuten vet jeg at det stemmer!:p Lille Live fortsetter å løpe til tross for at voksne Live og Humlen stoppet guttene, hun er redd og vil vel egentlig bare hjem! Det som skjedde når vi pratet om dette var at jeg begynte å gråte og det var veldig ekkelt å prate om det. Den følelsen hadde jeg i beina, det var en skikkelig ekkel kribling inni hele leggen på en måte. Jeg fikk også frem minnet om at jeg alltid var på flukt, jeg var alltid på jakt etter å komme meg unna, enten det var i friminuttene, på skoleveien eller på fritiden. 

Da sa Humlen noe veldig fint, hun sa at hvis vi hadde vært der for fjorten år gamle Live kunne vi ha sagt - vet du hva, lille Live? du trenger ikke å flykte mer nå, vi tar over! du trenger ikke å flykte, du kan slappe av! Ingen tiendeklassinger skal være nødt til å flykte fra femteklassinger! Og mens hun sa dette så roet beina seg. Så da sa hun det en gang til - Lille Live, ingen tiendeklassinger skal være nødt til å flykte fra andre elever, verken fra femteklassinger eller andre elever! Nå tar vi over! Vi skal passe på deg, jeg og voksne Live, vi er her for deg! Og du er helt trygg! Det hadde virkelig virkning på beina, de ble nemlig enda roligere! Det var godt å høre, og selv om jeg ikke er lille Live lengre så trengte nok voksne Live å høre det! Og nå trenger jeg ikke å flykte mer, jeg er trygg og jeg er i havn!