Små babysteps i riktig retning

Det var så godt å få prate med Solstrålen i dag! Jeg fortalte om fredagen og at jeg hadde ringt i håp om å få time hos henne. Hun var ikke klar over at jeg hadde prøvd på det og sa noe om at hun skulle snakke med dem, kanskje hun sier noe om at jeg må få lov å komme til henne når jeg trenger det. Jeg er jo ikke akkurat den som ringer ned dørene hos dem og når det først skjer så er det jo en veldig god grunn til at jeg ringer. Hun sa også at hun hadde hatt mulighet til å ta meg inn på fredagen, så det var jo litt ekstra dumt at jeg da ikke fikk noen time. Menmen, jeg fikk jo prate med henne i dag og det var veldig godt det!

Jeg gråt nesten hele timen hos henne i dag, kroppen min er utslitt, både mentalt og fysisk og nettene den siste uken har vært dårlige... Det er jo en vanvittig fysisk tøff jobb å skulle flytte men det er enda tøffere for meg når jeg i utgangspunktet ikke har så veldig mye å gå på! I tillegg sliter jeg med svimmelhet, det er ikke så greit! Heldigvis er jeg ikke så svimmel at jeg går i bakken eller kaster opp men bare det å sitte i ro kan være som å være på en karusell for min del... det er som om jeg går rett i veggen flere ganger for dagen! Det skal jo ingenting før jeg er utslitt, å gå sånn lenge er ikke så veldig kjekt akkurat. 

Men nå skal jeg bygge meg oppover igjen, jeg har nådd bunnen og kommer ikke til å få det verre enn sånn det er nå. Ja, det kan godt hende jeg blir stående og stagnere en stund men den eneste veien jeg kan gå herfra er oppover. Det sa iallfall Solstrålen og jeg velger å stole på at hun har rett i det! Akkurat nå klarer ikke jeg å se det men som hun sa så står jo hun utenfor og ser mer av bildet enn det jeg klarer å se selv. Så nå er det å ta små babysteps, små, små steg om gangen, kose meg i vinduskarmen min, med en god bok, med et strikketøy, med utsikten jeg har fått her og kjenne at jeg egentlig har det ganske greit tross alt. Vanskelig? ja, uten tvil! Men vil jeg klare det? Ja, så absolutt! Det vil nok ta en god stund, det har jeg jo erfart før, jeg bruker lang tid på å bygge meg opp igjen, men tid har jeg jo egentlig nok av. Og som Solstrålen sa, så er jeg god på dette, jeg vet hva som må til for å komme meg ovenpå. Det er å ha fokus på det positive, prøve å gjøre noe positivt hver dag, klappe meg selv på skulderen og ta tiden til hjelp. 

Egentlig skulle jeg trene hos Sangerinnen i dag, som alltid etter timen hos Solstrålen. Men i dag skippet jeg det, kroppen er sliten og hodet er utmattet. Og det er jo ikke akkurat som om jeg har sittet i ro i en hel uke, jeg har jo vært veldig, veldig aktiv og gjort kjempemasse! Og som Solstrålen sa så er jo ikke jeg den som skulker treningen uten en veldig god grunn!

Så planen for denne uken er å ta det med ro! Jeg har avtaler både i morgen og på onsdag, avtalen i morgen kan være litt tøff for det har med fortiden å gjøre. Meeen, på onsdag så skal jeg noe som forhåpentligvis er koselig! Det kan jeg ikke skrive så mye om men det har med Røde Kors og besøksvennstjenesten og gjøre! På torsdag satser jeg på at Bamsen og Karamellen er på jobb, nå trenger jeg virkelig klemmer og gode ord av de to altså! Ellers skal jeg ta det med rooooo, gjøre minst mulig men når jeg først skal gjøre noe så skal det være noe kjekt! Som å ta med meg kameraet ut og ta litt bilder, bli litt kjent i mitt nye nærmiljø og bare (prøve så godt det lar seg gjøre) å slappe av! Jeg må også tømme et par kasser og rydde litt innimellom da, men så lenge jeg ikke holder på med det konstant vil det nok gå bra. Litt her og litt der får det bli. Jeg kan jo ta noe hver gang jeg reiser meg fra sofaen for eksempel, da tar det sikkert lang tid, haha!:P Men om jeg setter noe på plass for hver gang jeg går forbi noe som ikke ligger der det skal ligge vil det jo hjelpe, iallfall etterhvert!

Ha en god kveld! <3

I kjelleren, igjen...

Uff, dette har vært litt av et døgn!

Det startet i går kveld, jeg hadde bestemt meg for å ta litt sovemedisin slik at jeg kunne få sove skikkelig men jeg klarte jo selvfølgelig ikke å huske hvor pillepakken lå... Dermed ble det ingen sovemedisin, noe som førte til at jeg hadde en relativ dårlig natt! Dessverre er det mye liv i området her jeg bor om natten, noe jeg ikke er så vant til ennå. I natt var det en mann som ville på båttur av alle ting. Båten hans var full av vann så han brukte veldig, veldig lang tid på å tømme den og når han hadde gjort det fikk han selvfølgelig ikke start på motoren med det første. Han styrte veldig med det og jeg måtte jo selvfølgelig våkne og bli liggende å høre på alt styret hans. I tillegg hadde jeg sovnet ufattelig sent fordi jeg var så lei og sliten og klarte derfor ikke å finne roen når jeg la meg. Heldigvis dro båtmannen og jeg klarte til slutt å sovne igjen. Når jeg våknet i morges var jeg ekstremt trett, jeg var på en måte lammet i kroppen i det jeg våknet og klarte kun å bevege øynene, var nok litt i søvnparalyse:p

Noe av det siste Solstrålen sa på mandag var at jeg bare måtte ta kontakt i går eller i dag dersom jeg hadde behov for det. Jeg bestemte meg for å gjøre det i morges siden de siste dagene har vært ganske heavy med mye tårer og følelser og tanker og mareritt. Ja, egentlig alt av dårlige ting og knapt med søvn i tillegg til alt styret og jobben med flytting. Fikk jo heller ikke pratet med Bamse og Karamell i går, så trykket var (er) veldig tungt. Det tok litt på men jeg klarte til slutt og finne nummeret på telefonen og ringe legesenteret. Sekretæren jeg snakket med så at jeg har time på mandag og spurte hvorfor jeg ville til Solstrålen i dag i tillegg, jeg forklarte at hun hadde sagt at jeg kunne det dersom jeg hadde behov for det. Men timelisten hennes var fullstappet og dermed lurte damen jeg snakket med om jeg kunne vente til mandag, da kom tårene og jeg klarte jo selvfølgelig ikke å si annet enn ja til det. Følelsen av å være ekstra til bry kom frem med en gang og jeg hadde ikke lyst til å lage en enda ekstra travel fredag for Solstrålen enn det hun allerede hadde... Og så begynte jeg å tenke på at det helt sikkert var andre som hadde mer bruk for en hastetime enn meg siden jeg "bare" hadde hehov for å prate... Etter at jeg la på kom panikken og angsten, jeg gråt og gråt og gråt enda mer, jeg lå som en ball i sengen... Til slutt sovnet jeg for jeg ble sikkert så utslitt av det... To timer senere våknet jeg, ansiktet var inntørket av tårer og magen skrek etter frokost...

Så denne dagen har vært litt så som så. Tårene har vært tilstede i hele dag, selv nå når jeg skriver dette så styrter de som en foss ut av øynene mine og synet er litt slørete og uklart på grunn av litt hovne øyne... Egentlig skulle jeg på noe jeg hadde gledet meg veldig til i kveld men kroppen sa nei og for engangs skyld valgte jeg å høre på den. Regnet fosset også ned og det var også litt skyld i at jeg ikke gikk. Utifra tilbakemeldingene på gruppen på facebook ser det ikke ut som om jeg har gått glipp av så veldig mye. Men litt kjipt var det likevel, jeg har egentlig ventet på dette i nesten ett helt år... Men det kommer sikkert noen bilder jeg kan se på og kanskje det kommer en ny mulighet til neste år. Istedet ble det en lur på sofaen og en liten tur til nærbutikken, en stoooor skuffelse, et elendig utvalg og alt for dyrt, men den funker jo som en nødbutikk dersom det virkelig er krise en gang. Egentlig er det helt greit at den ikke var så veldig, for da kommer jeg ikke til å gå dit så veldig ofte:p

Men nå skal jeg krype under dynen, tror jeg skal lese litt, håper at det gir meg litt ro! I morgen har jeg en travel dag men jeg håper virkelig at jeg får tid til å gjøre litt ting som jeg har lyst til og ikke bare ting jeg må ordne.

Håper du får en god og fredfull natt!<3

Hva er det med folk som bare må fortelle ting videre???

Jeg er så hinsides lei av sladrehanker! Dessverre kommer jeg tydeligvis fra den største sladrehank-familien som finnes... I dag fikk jeg plutselig melding fra min biologiske far som jeg egentlig knapt har kontakt med. Han gratulerte meg med ny bolig, skrev at han håpet at jeg vil trives og så ville han ha adressen min. For det første så har ikke jeg fortalt ham at jeg nettopp har flyttet og for det andre har jeg heller ikke bedt noen andre om å si det. Det er så innmari irriterende at en eller annen, høyst sannsynlig en av søsknene mine, har fortalt ham det. Både søsteren og broren min vet at jeg ikke har noen forhold til han så hvorfor i all verden må de fortelle han ting om meg?!?! Jeg har forsåvidt ikke noe i mot at han vet hvor jeg bor, han er ikke en som dukker opp på døren, men det hadde jo vært greit og i det minste få en sjanse til å fortelle sånt selv! 
Vi har ikke et naturlig forhold som tilsier at det er naturlig å vite hvor den andre bor, jeg vet nemlig ingenting om hans liv den dag i dag. Han har en kjæreste men det eneste jeg vet om henne er fornavnet hennes, jeg aner ingenting mer om de to enn det. Ikke vet jeg hvor hun bor, han bor visstnok hos henne, men jeg vet ikke hvor det er. Om hun i det hele tatt vet om meg er ikke godt å si! Hun dukker nemlig aldri opp i familiebesøk hvis mamma og jeg kommer. Dersom hun vet om meg så lurer jeg veldig på hva som er blitt sagt om meg, sannsynligvis bare masse løgn, det gjelder om mamma også. Det så vi nemlig ved en tidligere anledning, jeg hadde nemlig en stemor som var helt fjern i forholdet til meg og fuglene må vite hva hun har fått vite om meg der og... Hun var forresten den slemme stemoren akkurat som i eventyret om Askepott, hehe:p Han er nemlig en veldig, veldig feig fyr! Han tørr rett og slett ikke å fortelle sannheten, han må dikte opp og gjøre ting mye verre enn det det egentlig er. Ta for eksempel et brev jeg skrev til han for en god del år siden, jeg ble nemlig oppfordret til å ta et oppgjør med ham rett og slett for å slippe at jeg skulle draes ned i gjørmen hver eneste gang jeg hørte fra ham. I det brevet skrev jeg hvordan jeg hadde opplevd oppveksten og barndommen, hvordan jeg hadde hatt det når han sviktet meg og valgte fotball framfor møter på skolen osv. osv. osv. Det tolket han fullstendig feil og gikk rundt og sa til flere personer vi begge kjenner at jeg aldri mer ville han noe mer med han å gjøre... Noe som selvfølgelig ikke var riktig! Men han tok og vridde og vendte på det slik at han skulle være den skadelidende og den som overhodet ikke hadde gjort noe gale! Her har vi igjen sladrehank-delen... Men den delen kommer fra både ham og mamma da, det blir litt vel dobbelt opp kan man si!

Egentlig burde jeg jo ikke bry meg om dette i det hele tatt!! Men jeg er så intenst sliten og utmattet at hver minste lille ting går rett inn... Tårene sitter klare til å renne ut og det skal ingenting før de triller avgårde... Nettene er heller ikke noe gode, jeg sover veldig dårlig og det har jeg gjort siden jeg flyttet inn her, egentlig litt før det og da. Men det er så mye uvant og nytt jeg må vende meg til og i tillegg så sliter alle teite og dumme tankene jeg har ekstra på. Det hjelper ikke så veldig at jeg er supertrøtt når tankene kommer snikende... Planen i dag var egentlig å dra på besøk til Bamse og Karamell, men de var selvfølgelig ikke på jobb. Ting hadde blitt litt lettere om jeg kunne ha fått en klem eller tre fra de to! Nå er det fryktelig, fryktelig lenge siden jeg har snakket med de og jeg savner dem så innmari mye nå! Hadde jeg ikke hatt den derre teite følelsen av å være til bry så hadde jeg kanskje turt å ta kontakt med dem? Men jeg tørr ikke, jeg har lyst men jeg tørr ikke engang å sende en melding til Bamse, han svarte ikke på den forrige jeg sendte og da sitter det enda lengre inne å sende en ny en... 

Jaja, dette ble mye lengre enn jeg hadde planlagt, hehe:p Tårene har bare rent og rent mens jeg har skrevet dette og kroppen skriker etter fred og energi, noe jeg ikke klarer å gi den akkurat nå... Ikke har jeg svart min far heller, jeg burde jo gjøre det men jeg kjenner at det sitter litt langt inne å gi han adressen min. Har litt lyst å bare la være på trass rett og slett.

Ha en fantastisk kveld kjære deg! <3

På plass i ny leilighet

Da er jeg på plass i ny leilighet etter noen fryktelig intense dager med rydding, pakking, bæring, flytting, bæring og utpakking. Er ikke ferdig med å pakke ut men jeg er i det minste i gang! I dag har jeg pakket opp over 10 banankasser med ting, begynt å fylle klesskapet og begynt å sette ting på plass i skapene. Men ennå er det myyyyye som gjenstår! Masse må pakkes ut og i tillegg må jeg vaske ned den gamle leiligheten, heldigvis har jeg helgen til det da. Men jeg kjenner at dette har vært en intens uke, kroppen verker verre enn verst og jeg har vondt i hver eneste del av den, full av blåmerker og skrapemerker er jeg også. Hendene mine klarer så vidt å løfte ting etter å ha båret veldig mange kilo og beina er utslitte etter å ha trasket så mye fram og tilbake som det jeg har gjort. Hadde jeg hatt skrittelleren på meg hadde den nok rundet 15.000 skritt i går, minst!

Det er et greit sted jeg har flyttet til men jeg må bo meg litt inn i leiligheten før jeg kan si så veldig mye egentlig. Natten i natt var helt forferdelig, ikke fikk jeg sove, ikke var det stille ute og ikke fant jeg roen da det verket fra hodet og ned i tærene. Planen var egentlig å ta litt sovemedisin men klokken var plutselig alt for mye til at jeg kunne gjøre det, da hadde jeg nemlig ikke fått sove noe særlig mer... Heldigvis sovnet jeg til slutt men det var mye oppvåkning og litt forvirring over rommet jeg plutselig sov i:p 
Så har jeg jo alle disse teite og dumme tankene, angsten og frykten som sitter så intenst i meg akkurat nå. Tårene ligger klare i øyekrokene og det skal nesten ingenting til før jeg tar til tårene. Ikke er humøret mitt på topp heller, men det er fordi jeg er sliten. Problemet med det er bare at jeg nesten ikke klarer å holde meg når jeg snakker med mamma, hun maser veldig mye om masse forskjellig. Noen ganger føler jeg at hun tror/mener at jeg ikke kan og vet alt jeg burde vite, da stikker antennene raskt opp og jeg er klar til å svare tilbake eller hva jeg skal si... Hun er bare en fryktelig hønemor, overbeskyttende, eller, overbekymret er vel egentlig det rette ordet! Det hjelper ikke så veldig mye på å komme tilbake til hektene... Jeg bare håper at jeg slipper unna en fullstendig utmattelsesperiode, krysser fingrene (aaauu!) og håper den fullstendige utmattelsen holder seg langt unna og at jeg bare er sliten etter flyttingen nå!

Nå skal sofaen ryddes og jeg skal slenge meg ned i den, kanskje jeg burde finne trekket til den også? Jeg vet ikke helt hvor det er, dessuten er det både litt vanskelig og vondt å få på, så hendene mine foretrekker nok at jeg venter litt med det:p

Ha en god kveld <3

Sliten!

Jeg burde pakke ferdig! Har heldigvis ikke så mye igjen, det meste kan stappes i noen svarte søppelposer, resten går i en eller annen kartong som ikke er fylt til randen:p Men akkurat nå har jeg alt for masse tanker i hodet til å klare å bry meg så veldig mye om det i øyeblikket. Angsten og frykten sitter godt plantet i magen og resten av kroppen men de får bare være der, jeg vet jo innerst inne at det bare er dumme og teite tanker. Men det er når det blir for mange av dem det er vanskelig og holde de vekke! Sånn som det er nå er det som om det er blitt tømt et tonn teite og kjipe tanker over meg... Da er det ikke så lett å svømme opp igjen til overflaten slik at jeg kan få hodet over vannet igjen.

Ofte klarer jeg å stoppe tankene men det er når det blir for mange av de teknikkene ikke funker. Forhåpentligvis vil de forsvinne etterhvert men det er litt vanskelig å se det nå. I tillegg tar jo pakkingen og flyttingen mye av kreftene mine, da har jeg egentlig ikke energi til å takle tankene så godt. Heldigvis har jeg vært innom både Solstrålen og Sangerinnen, det hjalp mye og skuldrene mine ble pittelitt lettere. 

Middagen i dag var en stor skuffelse! Det ble bare pirket i litt i den, kjøpte en fjorland med noe kylling og ris. Alt av kjøkkenutstyr er pakket ned nemlig, det eneste jeg har å lage mat med er en ovn og en micro men ingen andre redskaper, men det var ikke noe godt! Skjønner ikke at fjordland kan mene at det er noe godt! Okey, risen var spisbar, det samme var den knappe lille biten med minimais samt de knøttsmåe bitene med vannkastanje, men resten ble bare liggende. Det blir nok en god stund til neste gang jeg bruker penger på det igjen! 

Nå skal jeg straks spise litt kvelds, ta litt sovemedisin og så krabbe under dynen!

Ha en fantastisk kveld 

og 

en god natt med vakre drømmer!❤️

Nesten i mål!

Vel, nå er jeg faktisk nesten i mål med pakkingen! En hinsides intensiv pakkehelg er snart over, burde egentlig gjøre meg helt ferdig. Men jeg tar litt og litt og så får jeg se hvor nærme mål jeg er når jeg finner sengen. Har uansett en dag eller tre på meg før det blir å fylle opp flyttebilen.

Heldigvis har jeg fått veldig god pakkehjelp, uten den hjelpen hadde jg neppe klart å pakke så mye på så kort tid! I tillegg så fikk jeg masse banankasser så jeg har ikke måttet stoppe opp fordi jeg har gått tom for kasser, iallfall ikke hittil:p

Ute er det faktisk alldeles strålende vær i dag! Men jeg har dessverre ikke kjent så mye på solen da, ytterdøren står dog åpen og jeg har trippet ut på trappen en gang eller fire iallfall:p Nå vasker jeg klær til den store gullmedalje, må benytte siste sjans hvor strøm er inkludert i leien, hehe:p (og så er det jo greit å slippe å pakke ned skittentøy slik at alt bare kan plasseres i skapet med en gang).

I morgen skal jeg til både Solstrålen og Sangerinnen, det blir godt! I tillegg er det meldt strålende vær så kanskje jeg rett og slett skal ta med meg kameraet mitt slik st jeg kan ta litt bilder? Eller, mulig kameraet allerede er pakket ned, hehe, det har gått litt fort i svingene:p Men jeg har faktisk et lite problem, jeg må finne noen klær som ikke er alt for varme å gå i men alt er enten pakket med eller til vask. Hvis jeg klarer å vaske alt i kveld er det nok noe brukbart som er tørt til i morgen.

I dag har jeg også meldt flytting til folkeregisteret og posten, det er sikkert noen andre jeg bør gjøre det til også. Tror jeg muligens bør sende en sms til psykologen jeg skal begynne hos, slik at hun ikke sender innkallingsbrev hit. Heldigvis blir jo posten videresendt i to måneder så det går sikkert greit om jeg skulle glemme noen.

Nå skal jeg ta en pakkerunde, tror jeg like gjerne skal bli ferdig i kveld, da slipper jeg å styre med det i morgen ettermiddag og kvled.

Ha en god søndagskveld videre!❤️

Ting som dukker opp under pakkingen

Vel, nå er jeg i full gang med å pakke ned leiligheten! Nesten 10 banankasser er fulle men jeg er fortsatt ikke ferdig med gangen som jeg holder på i nå, men så har jeg tatt litt ting fra stuen og soverommet også da. Jeg har også pakket nesten alle klærne og alt av yttertøy, bortsett fra en jakke da:p Depositumet er betalt og nøklene skal hentes mandag morgen før turen går til Solstrålen og Sangerinnen. De blir sikkert glade for å høre at jeg har fått meg et annet sted å bo, om de ikke allerede vet det ved å ha lest her inne da:p

Men tilbake til overskriften, det var jo egentlig det jeg hadde tenkt å skrive om:p
Som det står så dukker det opp ting når man skal pakke, deriblant (og høyst dessverre) to gamle skrivebøker fra barneskolen, 2. og 4.klasse tror jeg de var fra... Jeg hadde helt glemt at jeg hadde lagt dem der de lå, så det var ikke akkurat så veldig gøyt å finne de... Ikke vet jeg helt hvorfor jeg har de fortsatt, alt annet derfra er kastet, eller, om jeg ikke husker feil så brente jeg en del av det i peisen for noen år tilbake. De deiste i gulvet og når jeg tok de opp bare grøsset jeg skikkelig og slapp de i gulvet igjen. Det var ikke akkurat et gledelig gjensyn! Klumpen i halsen kom med èn gang jeg så hva det var for noe... Sannsynligvis går de i bosset men det er et eller annet som har gjort at jeg har tatt vare på akkurat de to bøkene og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det skal være, det er irriterende! Mulig de rett og slett bare skal bli pakket ned i en av kassene som skal stå i boden slik at jeg slipper å ta et valg akkurat nå? Jeg har jo mer enn nok å tenke på egentlig!

Heldigvis fant jeg et godt minne også mens jeg holdt på å pakke isted! Det var faktisk noe vi fikk fra Frøken My en gang på ungdomsskolen, tror det var i 10.klasse! Hun er jo som jeg sikkert har nevnt før veldig glad i dikt, hun var iallfall det når hun hadde oss den gangen, og gav oss faktisk en liten lefse med dikt fra noe som heter Feline - en samling oppbyggende dikt. Det var litt koselig rett og slett! Tårene bare renner når jeg leser diktene, noen av de treffer meg veldig. Det er både vondt og litt godt på samme tid. I tillegg begynner jeg å bli trett, sov i en dårlig seng i et litt for varmt rom i natt, attpåtil hadde jeg en motorvei durende like i nærheten, god kombinasjon altså! (jeg er veldig lett påvirkelig når det gjelder nattlige rutiner og er det ukjente lyder og gjerne også ukjente steder (natterstid) så kan jeg henge meg veldig opp i sånt og dermed bruke lang tid på å sovne). Men heldigvis så var gårskvelden veldig koselig! Ungene jeg passet oppførte seg eksemplarisk og det samme gjorde de i dag! Det er godt å ha noen sånne små skjønne mennesker i livet mitt! Spesielt godt er det de gangene barnet kommer stormende av glede for å se deg og slenger seg rundt halsen din<3

Ikke skjønner jeg helt hvordan alt dette skal gå heller, jeg er utslitt etter bare noen timer med pakking, og fortsatt er det minst fire-fem dager igjen av styret. Nesten det eneste jeg skal gjøre de neste dagene er å pakke, pakke og pakke enda mer. Heldigvis og takk og lov så har jeg et veldig godt lyspunkt på mandag! Det beste med den dagen er timene hos Solstrålen og Sangerinnen og som en liten bonus er det som sagt henting av nøklene i tillegg:D Jaja, jeg har jo vært igjennom dette flere ganger de siste årene så det er jo en vane etterhvert:p Og så er jeg så innmari heldig at jeg har flere som stiller opp og hjelper til med flyttingen!<3

Nå må du ha en god kveld videre og 

en natt fylt av gode og vakre drømmer!<3

Tårer og tanker midt i mørke natten

Jaja, klokken nærmer seg 02.00 og her sitter jeg lys våken. Har pakket meg inn i ullteppet og krøllet meg sammen i sofaen. Ute er det faktisk over 20grader, årets første tropenatt mon tro? Heldigvis er det stille i huset, er nok forhåpentligvis bare jeg som er våken, her er det bare tven som lager lyd, selv ute er det nesten helt stille.
Jada, jeg vet, jeg burde ikke sitte med padden etter at natten har senket seg, men det er litt vanskelig å la være når søvnen ikke kommer... Når jeg la meg var jeg stuptrøtt og veldig klar for å sove men likevel gikk det ikke. Plutselig var over to timer bare forsvunnet, jeg har nemlig ingen tidsperspektiv når jeg ligger uten briller og i mørket. Det gjør at to timer kan føles som bare en halvtime eller noe sånt... :p
Tror det er pakkingen som har inntatt hodet mitt, og muligens angsten for om ting vil bli bedre med å flytte. Eller, jeg vet at det er angsten som har kommet... Og spørsmål om hvor lenge det kommer til å ta før jeg får det bedre, vil jeg noen gang få det bedre? Innerst inne vet jeg nok at det kommer til å bli bedre men nå klarer jeg ikke å se lyset i tunnelen, ikke et lysglimt engang...
Jeg burde jo egentlig være glad for muligheten til å flytte men så kommer det bare teite tanker istedenfor. Egentlig skal jeg prøve å ha to gode tanker for hver dumme/teite tanke men nå er det bare tårer og panikk som kommer.... 

Søkke ta at jeg skal så mye i morgen! Ikke får jeg pakket eller noe som helst! Nesten hele dagen og hele kvelden vil gå til det jeg skal, ikke kommer jeg meg hjem før fredag heller, veldig upraktisk akkurat nå! Men forhåpentligvis blir ettermiddagen og kvelden veldig koselig❤️

Og mens jeg har skrevet dette har både klokken bikket to for over femten minutter siden og en ny episode av CSI: NY begynt. Ikke det rette programmet og se på men det er reprise og sannsynligvis har jeg sett denne episoden før og da er det jo gjerne litt trøttende å se den om igjen.

Jeg håper du ligger trygt under dynen og sover søtt! Og at torsdagen som så vidt har startet blir en god dag for deg❤️

Happy Live:D

Woho! Nå er jeg megaglad! Jeg var storfornøyd med leiligheten og takket ja til å leie den, så nå er det kontraktsignering, pakking og flytting som står for døren den nærmeste uken!:D Så nå må jeg passe meg for å ikke gå på tryne med å gjøre for mye på en gang, noe jeg er veldig flink til å gjøre... 

Ha en strålende kveld!❤️

Skal, skal ikke - klarer ikke å bestemme meg

Hmm, det er så mye å tenke på! jeg har nemlig fått tilbud om å leie en leilighet og skal på visning der om halvannen time. Problemet er at jeg MÅ bestemme meg der og da om jeg vil ha den eller ikke, ingen mulighet for å få tenke litt på det. Fordelene er mange, blant annet så er det veldig sentralt i forhold til byen og ikke minst med tanke på busstilbudet, dog må jeg gå et lite stykke men det er ingen bratte og tunge bakker å gå opp/ned! Men ulempen er at det koster 2000kr mer enn det jeg betaler der jeg bor nå og i tillegg kommer strømmen, men den kommer neppe på så veldig mye da. Men som blant annet Solstrålen sa på mandag så får jeg jo mulighet til en ny start allerede nå. Det er nemlig ikke så lett å skaffe seg et nytt sted å bo når man ikke har så veldig mye penger å rutte med.
Heldigvis har jeg fått en til å være med meg på visningen, hun er god å ha og spesielt på visninger da hun har en utsøkt luktesans når det gjelder dårlige lukter som mugg etc!

Ha en fabelaktig onsdag videre!❤

God natt!:)

Hadde lyst til å dele dette bildet med dere:) Har masse blomster utenfor inngangsdøren og når det er fint vær er det alltid masse summing der, en dag var jeg så heldig å få fange denne lille vennen på et bilde:)

Kvelden ble ikke som jeg ville at den skulle bli, men jeg klarte etter litt og stoppe alle tanker og tårer som kom så den ble ikke så veldig ødelagt, heldigvis! Planen er egentlig å legge meg men når jeg ser at det fortsatt er 18,6gr ute frister det litt å ta en kveldstur, men sengen frister nok litt mer siden jeg har tatt rent sengetøy på i kveld.

Ha en god natt!<3

Unyttige ting du ikke visste om Live, del 2

17. Har hatt en kikkehullsoperasjon i det ene kneet pga en vridningsskade.
18. Synet mitt er elendig! Har brukt briller i 98,92% av livet mitt (men her kan det godt hende jeg bommer kraftig for mattekunnskapene mine er som sagt elendige!:p)
19. Elsker gamle ting, det eldste jeg eier er en gullring fra 1800-tallet.
20. Har over 100bøker i bokhyllene mine, tar jeg med barne- og pikebøker er det iallfall 200stk, minst.
21. Når jeg var liten hadde jeg skikkelig samlemani! Selv papir fra twist-sjokoladen ble spart på, i følge mamma sparte jeg også på hybelkaniner men det er bare hennes overdrivelse:p
22. Er i midten i søskenflokken, da medregnet biologiske- og stesøsken, men i den biologiske flokken er jeg yngst av tre.
23. Har bodd syv forskjellige steder fordelt på tre byer og to landsdeler og i syv forskjellige hus/blokker
24. Elsker å sitte på trikken i Oslo! (Og NEI, bybanen er IKKE det samme som trikken!!! bare for å ha det oppklart:p)
25. Har vært i to forskjellige verdensdeler og fem forskjellige land utenom Norge.
26. Har aldri brukket noen bein, bare forstuet og forslått, mulig noen brister også da.
27. Er ikke kilen, kan heller ikke fordra at noen prøver å kile meg for jeg klarer ikke engang å late som om jeg er kilen.
28. Har som regel alltid en bok eller et strikketøy med meg i sekken/vesken.
29. Elsker å gi gaver til folk, som regel er det ting jeg har strikket eller sydd, men jeg pleier også å overraske onkel Bamse og tante Karamell med nystekte boller:p
30. Jeg fant navn til mine eventuelle fremtidige barn allerede da jeg var 15år gammel, de er fortsatt like aktuelle (men det spørs om den jeg eventuelt får barn med kommer til å være enig, hehe:p)
31. Jeg HATER å bli tatt bilder av! Foretrekker å være den som tar bilder, når jeg var yngre tok jeg nesten alltid en arm opp for å skygge for ansiktet eller så snudde/dukket jeg...

En ny uke

I dag er det mandag, nok en gang, men det har heldigvis vært en god mandag!

For i dag var jeg endelig tilbake hos Solstrålen etter en lang sommerferie:) Hun fikk også vite om bloggen min og i likhet med Sangerinnen lo hun litt når jeg fortalte hva jeg kalte henne her inne, thihi:p Men jeg tror hun syns det var et koselig kallenavn da:)

Jeg hadde også min første treningstime på ca. halvannen måned. Solstrålen spurte jo selvfølgelig det spørsmålet jeg hadde håpet hun ikke ville stille, nemlig hvordan det hadde vært med treningen i sommer. Vel, jeg har jo ikke akkurat trent sånn jeg egentlig skulle og det sa jeg, da lurte hun på hva Sangerinnen hadde sagt til det. Men der var jeg faktisk litt heldig, Sangerinnen spurte nemlig ikke, hihi:p (nå som det står her kan det jo godt hende hun får det med seg, lol:p) Men jeg fikk jo sommerferie fra treningen der hos henne så da tok jeg like godt sommerferie fra hjemmetreningen også:p Nå må det jo forresten sies at jeg egentlig er ganske aktiv hver enste dag siden jeg ikke har bil, det er lange avstander her jeg bor og i tillegg så går jeg som oftest ganske mye når jeg først tar skoene på og begynner å gå, helt stillesittende har jeg altså ikke vært da. Men fra og med i dag er det tilbake til de vanlige treningsrutinene, iallfall skal det forsøkes så godt som mulig med å komme igang igjen!

Ellers har jeg store planer om å ha en rolig uke! Eller, det skjer mye denne uken da, men jeg skal forhåpentligvis ikke opp kvart over seks noen av dagene. Forhåpentligvis får jeg til en tur ut til Bamse og Karamell, nå er ferien deres også over, så kanskje jeg rett og slett må bake noen boller og dra på besøk?:p I tillegg skal jeg noe veldig kjekt på torsdag, det gleder jeg meg veldig mye til og sannsynligvis vil det være veldig koselig! Hva det er kan jeg heller komme tilbake til:p

Nå skal jeg krype til sengs, klokken er litt mer enn det jeg trodde og jeg kjenner at jeg er trett.

Ha en god natt med vakre og skjønne drømmer!<3

Tusen takk, kjære deg! Del 4

Jeg har jo allerede skrevet et innlegg til helsesøstre, det ligger her men jeg syns Fru Klem fortjener et som bare er til henne!

Dette innlegget er rett og slett til Fru Klem, den mest fantastiske helsesøsteren jeg vet om!
Tusen, tusen 3<lige takk for alt du gjorde for meg! Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg hadde vært i dag om det ikke hadde vært for deg! Du gjorde så ekstremt mye for meg og sikkert mer enn det jobben din tilsa at du skulle gjøre! Tusen takk for at du tok Musikeren på alvor selv om han visstnok bare nevnte meg ved en "tilfeldighet"! (jeg håper at jeg en dag kan få klarhet i akkurat den historien der altså:p) Tusen takk for at du lot meg komme så ofte og ikke minst for at jeg fikk sitte der så lenge jeg trengte! Tusen takk for at du gav meg håp og mot til å klare det siste året på ungdomsskolen! Tusen takk for at jeg fikk være hos deg når resten av klassen hadde gym, og for alle de gangene jeg fikk lov til å ta resten av dagen fri til tross for at jeg egentlig ikke var ferdig på skolen, hihi:p
Tenk å følge en elev i så mange år etter at hun sluttet på ungdomsskolen som du gjorde! Du var en som virkelig brydde seg om oss du hjalp! Du stod jo på hodet for å ordne ting for meg og gjorde alt i din makt for at ting skulle ordne seg! Du undersøkte ting, du kom med forslag, du pushet meg og du gjorde det du kunne for å hjelpe meg! 
I litt over syv år hadde vi kontakt, det er det ikke alle som gjør altså! Og når jeg i teorien var for gammel til å gå på Helsestasjonen for Ungdom fikk jeg likevel lov til å fortsette å besøke deg der slik at vi kunne prate. Selv når jeg flyttet til den andre kanten av landet så ble du stående ved min side! Når jeg kom hjem på ferie så laget du alltid litt tid til meg, og det uansett hvor travelt du hadde det der! Og hadde jeg det vanskelig, om det var noe jeg ville fortelle eller om jeg bare ville si hei så kunne jeg bare sende deg en mail og vente på koselige svar fra deg! Du var rett og slett min trygge havn i den utrygge verdenen! 
Du gav så mye av deg for å hjelpe meg! Du viste meg at det fantes voksne som virkelig mente det som ble sagt! Du viste meg at verden kan være god til tross for alt det vonde jeg hadde opplevd!
Tusen, tusen <3takk, Fru Klem!

Styggen på ryggen

Akkurat nå er det som om jeg har styggen på ryggen, konstant!

Det har vært en veldig lang og slitsom uke som har tæret skikkelig på kreftene mine, alt for mye har skjedd, mye uten at jeg ville det selv og da er det ikke så lett å gjøre noe med det... 

Heldigvis var timen hos Sangerinnen på mandag et stort lyspunkt, det hjalp veldig men jeg føler likevel at jeg er langt nede... Det ble litt mye ufrivillige tanker på grunn av timene hos Solstrålens vikar på mandag, litt unødvendig bekymring som jeg helst ikke burde ha hatt! Heldigvis var det ingenting gale da men jeg grublet likevel en god del... Humøret mitt er litt på bånn av alt som har skjedd, er litt lei alt det sommeren bringer med seg, eller, iallfall mengden med mennesker som er ute samtidig og at jeg ikke kan ha mine faste rutiner med tanke på bussruter, behandlinger osv. Ikke hjelper det når folk i nærmeste omkrets er negative, veldig tydelige misfornøyde på grunn av ting som skjer og ikke særlig til støtte, eller at det du gjerne har fortalt en nær har gått videre til andre fordi den personen ikke klarer å holde tett. Da mister man all lyst til å fortelle personen mer om hvordan man har det innerst inne! Det er ikke så veldig kjekt akkurat!

I tillegg hadde jeg et heavy panikkanfall på torsdag, det var ikke noe greit! Og sånne anfall gjør meg ekstra sliten! Og når jeg ikke har så mye energi fra før av, så hjelper det ikke så mye at det tapper meg ekstra... Grunnen var en hysterisk person i nær familie men det hadde også bygget seg litt opp de siste dagene siden det skjedde mye unødvendige ting. Eller, det var jo nødvendig å få ting sjekket men hadde jeg bare fått vite hvorfor med en gang hadde jeg nok taklet det litt bedre.

Attpåtil er jeg på boligjakt da jeg må ut av leiligheten etterhvert, noe som i utgangspunktet er veldig greit siden jeg ikke trives så godt her! Men det får jo likevel spørsmål og tanker om økonomi og sånt også på banen - har jeg råd til den leiligheten? er det et greit område å bo? er det greit i forhold til det jeg må ta hensyn til? hvor kort/langt er det til butikken? hvordan er det med busstilbudet? osv. osv. osv. Det er slitsomt! Heldigvis er det et lite lyspunkt! For er jeg heldig så ser det ut som om det skal gå min vei rimelig kjapt, men jeg får ikke vite noe før mot slutten av uken, så jeg må nok smøre meg med litt tålmodighet!

Heldigvis er det et stort lyspunkt i alt det mørke, i morgen skal jeg nemlig tilbake til første time hos Solstrålen etter noen lange sommeruker!:D Det blir godt det! En annen ting som også skjer i morgen er første treningstime etter ferien, det blir nok tungt men det er jo egentlig ganske godt å trene så det blir bra å få det inn i hverdagen igjen!

Ha en fantastisk god kveld 

og ikke minst en god natt!<3

Ekstra lykke til til alle dere som 

har første skoledag i morgen!<3

Den gode delen av barndommen min - ferieparadiset mitt

Barndommen min har ikke akkurat vært den beste, langt ifra. Dersom jeg ser bort ifra skolegangen og hva min biologiske far gjorde mot både meg, mine to storesøsken og mamma´n vår, er det jo ikke så mye igjen men noe er det, heldigvis! En av de tingene er feriestedet vårt! Frem til jeg var nesten 15år hadde vi et feriested på indre Østlandet, det er et fantastisk sted! Siden jeg velger å være litt anonym her inne velger jeg å ikke fortelle hva stedet heter:) Dessverre er det faktisk over 12år siden jeg sist ferierte der. Grunnet diverse ting som jeg ikke vil gå dypere inn på her tilhører ikke hyttene lengre familien, fryktelig trist men det er ikke noe å gjøre med det... Men likevel vil dette stedet for alltid være mitt barndoms ferieparadis!<3 

Der oppe var vi sommer som vinter, det var langt å reise så det ble kun turer når det var ferie over en uke eller lengre. Ofte kom også besteforeldrene mine opp dit, iallfall i de fellesferiene som var for hele landet, slik som påsken, i tillegg kunne onkelen min og hans familie også feriere der samtidig. Vi hadde noen flotte gamle tømmerhytter. Strøm var innlagt men vi hadde ikke innlagt vann eller do. Utedo og potte var det som ble brukt mens vannet hentet vi i bøtter like i nærheten.

Om sommeren gikk det mye i fotturer i fjellet, både i nærområdet og et stykke unna med biltur først. Den gangen var det lite utbygget så vi hadde mange stier og gå på, mamma hadde også dette som feriested som liten så hun var godt kjent og kunne fortelle mange, mange historier! Ellers lekte vi masse på tomten og i området rundt, badet gjorde vi også men da reiste vi gjerne med bil et stykke. Vi laget også hytter av stoler og tepper og hva ellers vi hadde og leke med, snekret gjorde vi også. Det var den gangen vi brukte fantasien hele tiden og ikke hadde verken pc, nettbrett eller mobil, ikke engang telefon hadde vi der oppe, da måtte vi gå i telefonkiosken og ringe:p Det var tider det!:p

Om vinteren gikk vi på ski stort sett hver eneste dag. Niste, appelsin og kvikklunsj var med i sekken, mulig kakao også. I tillegg var det jo mye snø den gangen så det ble mye snøhule-bygging og masse aking! I tillegg måtte vi også alltid grave oss ned til hyttene, de var som oftest nedsnødde, de første timene måtte vi også sitte med yttertøy på siden det ikke var særlig varme inne. Om kveldene ble det mye yatzy, ludo og kinasjakk, det gikk også mye i tegning, lesing og andre typiske familieting, det gjaldt forsåvidt om sommeren også da.

Dette er et sted jeg savner vanvittig mye! Heldigvis kan jeg dra opp dit om jeg vil, men jeg må ha litt penger til hotell siden vi ikke har noen sted å bo der lengre. En vakker dag skal jeg dra tilbake dit, om det blir i høst eller til neste år vet jeg ikke, men den dagen jeg kommer tilbake dit kommer forhåpentligvis til å være god! Jeg kommer neppe til å kjenne meg igjen så veldig mye, det har nemlig skjedd veldig store forandringer der oppe, men jeg tror likevel at minnene jeg har vil være der like sterkt når jeg er tilbake!

Nå skal jeg legge meg, i morgen skal jeg kanskje ut på en biltur, er ei jente i familien som skal tilbake til internatskolen sin siden skolen starter igjen etter en lang sommerferie.

Ha en strålende kveld videre 

og 

en natt fylt med gode drømmer<3

Minner fra 1.dag i 1.klasse

Dette er et innlegg jeg har brukt litt tid på, det har ligget som utkast en stund men nå vil jeg ha det ut og kanskje det vil hjelpe litt slik at det kan bli litt mindre slitsomt...

Første skoledag. Jeg husker ikke så mye av den men jeg har flere glimt fra ting som skjedde den dagen. I det siste har jeg slitt veldig, veldig mye med mareritt, minner og flashbacks fra den dagen, kanskje fordi det straks er 20år siden? Ikke vet jeg. Men jeg tenkte det kanskje kunne hjelpe å skrive det ned, kanskje det kan forsvinne litt når jeg får satt ord på det... Jeg merker at det har kommet mye mer fram mens jeg har skrevet dette her, så det ligger nok mye mer i underbevisstheten som jeg ikke alltid får skikkelig ut. Det må også sies at noe av dette er fra bilder jeg hadde før, de eksisterer ikke lengre da jeg rev i stykker absolutt alt jeg hadde av bilder fra barneskolen en gang i tenårene, men jeg husker de likevel. Mulig mamma har noen eksemplarer men de får hun bare beholde, jeg vil egentlig ikke vite om hun har det engang...

Jeg hadde iallfall på meg en hvit- og blåstripete kjole, blåe sandaler og hvite sokker. Ranselen (som det så fint het da) hadde jeg fått til 7.års dagen min noen måneder tidligere. Hovedfargen var rosa, så var det mye lilla, litt gul, grønn, hvit og rød (akkurat disse fargedetaljene er fra et bilde, det eneste jeg sitter igjen med fra barneskolen). Pennalet var det kuleste! Det var et toetasjers pennal, gult og blålilla med fisker på, bursdagsgave fra en tante. Inni var vel alt som hører til et pennal, som farger, blyanter, en rød- og blåblyant (hadde du en sånn?), den var til å bruke på konsonanter og diftonger, mulig et lite tegnehefte, viskelær og en blyantspisser.

Det var sol, muligens helt skyfritt, varmt var det iallfall for ingen hadde jakker på seg. Rektor hadde lappekjole på seg, den var grå med masse lapper i forskjellige farger, hun hadde briller og krøllete hår. Hun ropte oss opp en etter en, vi måtte frem og ta henne i hånden og neie/bukke, det samme måtte vi med læreren vår. Om det var alle tre klassene samtidig husker jeg ikke, mulig det var delt opp. Jeg gikk iallfall i A-klassen. 
Utenfor vår lille bygning var det malt opp seks gule striper, to striper per klasse (mulig det bare var tre, hukommelsen min er ikke så god på detaljer fra starten av skolen), vi måtte jo selvfølgelig stille opp på rekke og rad. Akkurat det fulgte oss iallfall hele småtrinnet, muligens mellomtrinnet også, men da skjedde det inne i gangen. Vi var enten 21 eller 22 elever, fordelingen av gutter og jenter husker jeg ikke lengre. Det eneste jeg husker var at nesten halvparten hadde flyttet innen vi gikk ut av den skolen seks år senere. 

Inne i skolestuen (ja, vi kalte klasserommet for det) satt vi to og to, en jente og en gutt. Jeg havnet ved siden av en av de som skulle bli en av de verste mobberne, Aleksander, tror jeg han het. Jeg ville helst sitte ved siden av hun som jeg kjente aller best av de jeg havnet i klasse med, men det ble det ikke noe av, hun var tvilling med en gutt og de ble plassert sammen. På pultene våre stod det fine navnelapper. På tavlen hadde læreren vår tegnet en stor sol, alle som ville fikk lov å komme frem og tegne en stråle hver. Han hadde også skrevet "VELKOMMEN" med sirlig løkkeskrift. 

Vi hadde også en assistent. Det eneste jeg husker fra henne var hennes lange krøllete hår. Vi var delt inn i en rød og en blå gruppe, tror det hadde noe med hvor vi bodde. Noen ganger startet rød før blå og sluttet først og noen ganger var det motsatt. Hvilken farge jeg var vet jeg ikke lengre. Jeg husker også den første sangen vi lærte, eller, en av de første sangene. I tillegg måtte vi hver morgen også si/synge Barnas Morgenbønn, også kjent som Jeg folder mine hender små, av Thorbjørn Egner (jeg ser nå etter et googlesøk at den omtales som en vugge/godnattsang men vi lærte at den het Barnas Morgenbønn), til lunsj måtte vi synge bordsalmer. I tillegg lærte vi masse, masse, masse salmer opp igjennom hele barneskolen! Og nasjonalsangene til Sverige og Danmark, det ble feiret, ofte rundt flaggstangen midt på skolegården til latter for resten av skolen.
Foreldrene stod stole og glade bak i skolestuen, flest mødre var det, fedrene var nok på jobb, iallfall var min det. Skoledagen gikk mot slutten. Mamma og jeg hadde gått til så vi skulle gå hjem også. Vi gikk sammen med to-tre andre jenter og mødrene deres, jentene ville gå alene og fikk lov, jeg valgte å gå med mamma og de andre mødrene.
Til middag den dagen fikk jeg bestemme retten og jeg valgte pannekaker.

Det var vel en av de bedre dagene jeg hadde på skolen! Resten av skolegangen min var stort sett bare dårlig... Lyspunktene kan knapt telles på èn hånd, iallfall på barneskolen, ungdomsskolen var litt lysere, men bare litt. Man kan vel egentlig si at jeg sitter igjen med to gode ting fra barneskolen. Det første er vennskapet mitt med L, hun har jeg vel nevnt en gang før. Vi var og er veldig gode venner, selv om det kan gå lang tid mellom hver gang vi sees og snakkes. Men vi er fortsatt like gode venner og nå har vi straks 20års jubileum som venner, sånne jubileum har jeg ikke akkurat så mange av... Et av de beste minnene jeg har med henne er når vi satt ved kjøkkenbordet hjemme hos meg, drakk kald/varm oboy og leste Donald, det ble vår greie:p
Det andre er skriften, vi lærte nemlig løkkeskrift og det er jeg egentlig veldig glad for, den har jeg fått mye kompliment for, spesielt av den eldre generasjonen:p

Ha en god tirsdagskveld<3

God morgen:D

God morgen!
Her har min dag allerede vært i gang i tre timer, tidlig opp pga timen hos øyelegen som Solstrålens vikar fikset. Litt vel tidlig for min del med å spise frokost klokken 7 og være ute av huset før klokken halv åtte. I tillegg regnet det verre enn verst de ti minuttene det tok for meg å gå til busstoppet. Resultatet var at jeg ble kliss våt men heldigvis var det varmt ombord på bussen så jeg slapp og fryse så alt for lenge!
Heldigvis var øyelegen jeg var hos veldig hyggelig! Alt så bra ut og det var ingenting å bekymre seg for, de aller fleste har nemlig en ørliten forskjell på pupillene nemlig. Men det er jo greit å få det sjekket opp selv om ingen har reagert på det før. Jeg fortalte om min tidligere øyelege og han lo godt når jeg sa at jeg syntes at hun var skummel! Han vet godt hvem hun er (pensjonert nå da) men det var første gang han hadde hørt det om henne, haha! Men som jeg sa så var jo det sett i en liten jentes øyne så det var jo litt forklarlig.

Nå sitter jeg på en kaffebar, det fristet veldig å gå hjem til sengen igjen men jeg lot være. Det hadde nok endt opp med at jeg hadde sovnet og sovet bort halve dagen...:p Så derfor fant jeg ut at det passet med en kopp kakao, boken lå i vesken og dermed hadde jeg jo noe å få tiden til å gå med. Om tre kvarter åpner butikkene så da blir det vel en tur i de, har bestemt meg for å ikke dra hjem før tidligst tolv men det spørs om ikke trettheten tar meg før den tid...:p

Håper du får en fantastisk dag!:D

Puuh, litt av en start på hverdagen!

Hverdagen kom rett i fleisen på meg i dag! Litt for fort og litt for tøff! Men det positive var den høyst etterlengtede timen hos Sangerinnen min!
Dagen startet alt for tidlig! Huseieren skulle visst på jobb og begynte å bråke på kjøkkenet, rett over hodet på meg... Men på en måte var det like greit, jeg måtte jo ringe og skaffe meg en hastetime hos Solstrålens kollegaer på grunn av det ene øyet, noe som betyr at det må ringes tidlig! 
Timen fikk jeg, bare en halvtime før jeg skulle være hos Sangerinnen, men det gikk akkurat, kom litt sent til henne men det gikk helt fint! Solstrålens kollega reagerte litt på pupillene mine, den ene var nemlig litt mindre enn den andre. Da ble det plutselig grundig lyssjekk og vurdering sammen med en annen lege, de konkluderte med "tja", til hva fikk jeg ikke helt vite da. Så ble det sjekk av styrke i armer og bein, reflekser og balansen min. Konklusjonen ble at jeg har fått akuttime hos en øyelege i morgen. Hvorfor vet jeg ikke helt, men etter å ha googlet litt kan forskjellig størrelse på pupillene være et tegn på en noe mer alvorlig sykdom. Så da får jeg bare vente og se hva morgendagens konklusjon blir! Sannsynligvis er det ingenting, jeg har nemlig aldri reagert på dette selv eller fått kommentarer av andre på det. Men det er jo alltid kjekt at sånt blir tatt på alvor, bare sånn i tilfelle!

Sangerinnen og jeg pratet masse og jeg fortalte henne om bloggen min, hun lurte på om hun kunne få adressen hit og det fikk hun. Så nå har jeg hatt min første kjente leser her inne, noe jeg syns er litt kult, hihi!:D Ellers pratet vi om sommeren og hvordan den hadde vært, hun syns også det var veldig godt å høre at jeg endelig har fått psykolog, selv om det fortsatt er en stund til innkalling hos henne da. Hun likte forresten kallenavnet sitt her inne! Jeg fortalte bakgrunnen til navnet og da fikk jeg sangen om hobbyer en gang til, hihi!:D

Det er litt deilig at hverdagen er i gang, iallfall nesten helt i gang. Det har vært litt for mange folk både ute og på bussene i sommer, angsten og panikken har vært mye tilstede, litt for mange kjente ansikt som gir meg flashbacks og dårlige minner og bare generelt litt for mange dårlige dager! Men det aller, aller beste med at hverdagen er tilbake er at både Sangerinnen og Solstrålen er tilbake på jobb! Onkel Bamse og tante Karamell er også mer tilgjengelig!<3

Nå skal det lages litt kvelds, mon tro om jeg har noen rundstykker i fryseren? Håper iallfall det!

Ha en fantastisk mandagskveld!<3

Unyttige ting du ikke visste om Live🙊

1. Jeg er halvt svensk
2. Er et skikkelig B-menneske og trenger minst 10 alarmer for å våkne og jo flere jo bedre, likevel kan jeg skru av alle i halvsøvne og sove videre... 
3. Jeg elsker å bake!
4. Det er mye gøyere å rydde hos andre enn hos meg selv!
5. Har spilt håndball, fotball, gått på orientering, gått i sjøspeideren og sunget i kor.
6. Favoritthobbyen min er strikking!
7. Er alt for glad i snop, når jeg var liten kunne jeg spore opp alt snopet i huset uansett hvor det ble gjemt:p
 8. Elsker å lese bøker! Aller helst foretrekker jeg krim men jeg liker også romaner
 9. Elsker kosedyr! Har fortsatt bamser i sengen min og så har jeg noen sittende i sofaen.
10. Begynte å passe barn som 12åring, siden den gang har jeg hatt rundt 15 forskjellige barn som jeg har vært barnevakt, trillepike og dagmamma for, det siste gjaldt bare for et av barna en liten periode.
11. Er skikkelig elendig i matte! Stod så vidt i faget i 1.kl på videregående, har veldig mangler i selv det enkleste fra barneskolen... (dét er lærerens feil da!)
12. Var fryktelig matkresen som liten! Jeg har vokst opp på pølser, makaroni, fiskepudding og brødskiver. I dag spiser jeg det meste, iallfall nesten:p
13. Er systemfreak! Spesielt i skuffer og skap.
14. Digger å forske på slekten min! Har data tilbake til ca. 1600-tallet på den ene grenen av slektstreet (det har jeg imidlertidig fått av en slektning da:))
15. Har ikke sertifikat
16. Elsker å gå i koseklær, helst myke pysjbukser, deilige raggsokker og aller helst en ullkofte - vinter som sommer, året rundt:p

Nå skal jeg legge meg og lade opp til hverdagens første dag etter en lang sommer! I morgen er det endelig tid for time hos den blide Sangerinnen min! Det blir godt og endelig få prate litt med noen igjen!<3

Ingen hjelp å få, iallfall ikke så mye

Planene mine gikk ikke! Byarkivet kan ikke hjelpe meg, ei kan heller Jussformidlingen akkurat nå. Dessverre er det slik at private skoler IKKE har avleveringsplikt (eller hva jeg skal kalle det) til byarkivet og dermed er det opp til hver enkelt skole om de vil levere journaler dit eller ei... Helt fullstendig sløkka!!!
Jussformidlingen kan kun hjelpe meg dersom jeg fremmer krav om innsyn i papirene mine og skolen sier nei eller at de ikke vil eller lignende... Men jeg spurte om Solstrålen kunne fremme det kravet på mine vegne, det sa han ja til, og dersom de ikke vil sende papirene til henne kan Jussformidlingen ta over og kreve innsyn. For et styr!!! Jeg blir litt gal!! Så mye arbeid bare for en journal... Men forhåpentligvis kan Solstrålen hjelpe med dette!

Når det gjelder journalen fra den offentlige psykologen er det slik at den sannsynligvis ikke finnes lengre! Det har seg slik at offentlige psykologer ikke trenger å ta vare på journaler i mer enn ti år, etter det er det opptil psykologene og bestemme selv om de skal oppbevares lengre eller makuleres... I tillegg har den psykologen jeg gikk til sluttet på kontoret hvor hun jobbet da jeg gikk til henne. Når hun sluttet tok hun med seg alle journalene til både daværende og tidligere pasienter... Nå i disse tider er det ca ti år siden jeg gikk der og dermed er sjansen for at den fortsatt finnes liten. Så da gir jeg opp å få tak i den journalen, jeg gikk der uansett bare fire ganger...

Men, nå er det helg og på mandag har jeg endelig time igjen hos min gode Sangerinne!:D

Ha en riktig god helg 

du som leser dette!<3

Litt av en tålmodighetsprøve!

Ja, det å få tak i gamle journaler er virkelig en skikkelig tålmodighetsprøve!
Jeg startet med å trappe opp på PPT-kontoret jeg var på i går, møtte en utrolig blid og ikke minst veldig hjelpsom sekretær, hun som var borte i går. Etter litt prat og søk på dataen sa hun at jeg måtte gå til OT-PPT-kontoret siden jeg hadde gått til PPT-psykologen når jeg gikk på videregående. Jeg fikk adressen, visste heldigvis hvor det var, og trappet opp på det kontoret. "Nei, journalen din ligger ikke lengre her, da må du over til fylkeskommunen sitt fjernarkiv", ok, jeg trappet opp på dagens tredje kontor. Der fikk jeg heldigvis god hjelp av en hyggelig mann, han kunne fortelle meg at ingenting er digitalt så han måtte lete for hånd i arkivene. Jeg gav han den informasjonen som han trengte og han sa at han skulle gå igang med letingen. Når jeg satt på bussen på vei hjem, ringte han meg. Han kunne fortelle at han hadde funnet hele TO ARK på navnet mitt, det var et ark med henvisningen fra rådgiveren min + at det stod noe bakpå, mens det andre arket var en kopi av innkallingen til den første timen... Jeg ble mildt sagt litt stum og visste ikke helt hva jeg skulle si men han sa at han kunne ta kopi slik at jeg kan hente det i morgen hvis jeg ville ha det, noe jeg selvfølgelig skal og vil. Men jeg har skjønt at jeg ikke skal ha for store forhåpninger til dette!

Det fjerde kontoret jeg trappet opp på var der jeg gikk hos en offentlig psykolog. Igjen møtte jeg en hyggelig sekretær, hun hadde dessverre bare dårlige nyheter til meg... Psykologen jeg gikk til jobber ikke der lengre og hun hadde tatt med seg alle journalene til tidligere pasienter som hun hadde hatt... (hadde jeg gått til en annen psykolog på senteret som hadde sluttet hadde journalen min ligget der...) I tillegg så kunne hun også fortelle at jeg ikke måtte ha for store forhåpninger, det er nemlig slik at de er pliktet til å ha journalene i 10år, etter det makuleres de... Jeg fikk den nye adressen til psykologen men den adressen bestod kun av butikker, etter et lite google-søk fant jeg en annen adresse. Men da var jeg så lei av å traske rundt i det klamme, lumre og våte været at jeg ikke gadd mer. Den journalen får heller bare være, jeg tviler på jeg får så mye ut av de notatene siden det var så få ganger, dersom den fortsatt finnes.

Men en gledelig nyhet var at mannen i fylkesarkivet hadde råd til meg ang helsesøster-journalen fra videregående! Han sa nemlig at jeg kunne be byarkivet om å be skolen om å få den på vegne av meg, jeg har nemlig ikke lyst til å snakke med den skolen, spesielt ikke helsesøsteren! Dersom byarkivet ikke vil det, så kan jeg gå til Jussformidlingen og få de til å gjøre det på mine vegne! Det var jo veldig greit da! For de som ikke vet hva Jussformidlingen er så er det en gratis jusshjelp bestående av juss-studenter som har kommet langt i studiet.

Så i morgen skal jeg hente de to arkene som ligger å venter på meg. Og så skal jeg ta turen til byarkivet, forhåpentligvis kan de hjelpe meg med å få journalen fra videregående! Dersom det ikke går, går turen videre til Jussformidlingen en av de neste dagene.

Hva har jeg funnet på nå da?

Uuææh, hva har jeg funnet på egentlig?
I dag tok jeg med meg kameraet mitt og dro til byen, planen var å gå og ta litt bilder siden det var opplett og tendenser til en deilig sol- og sommerdag. Meeen, mens jeg ruslet rundt omkring og egentlig var på vei ut dit jeg hadde tenkt meg fikk jeg plutselig en helt annen idé om hva jeg skulle gjøre. Det er noe jeg har tenkt på til og fra en god stund men som jeg egentlig bare har lagt bort hver gang den har kommet. Bortsett fra i dag da, da utførte jeg endelig det jeg har tenkt på en stund. Ideen min var altså å få tak i journalen min fra PPT-psykologen jeg var hos et par ganger når jeg gikk i 1.klasse på videregående. Hvorfor vet jeg ikke helt, jeg gikk der jo bare fire ganger eller noe sånt så det kan jo umulig stå så veldig mye interessant der... Men jeg trappet iallfall opp på kontoret (takk til google som kunne fortelle meg at de hadde flyttet på de 10årene som har gått!) og framla ønsket mitt. Damen jeg snakket med kunne ikke hjelpe meg, hun hadde nemlig ikke tilgang til hele datasystemet og kunne derfor ikke finne gamle journaler. Det kan derimot sekretæren deres, men hun var ikke på jobb i dag, så derfor må jeg tilbake i morgen.
Jeg gikk også et par ganger til en annen psykolog, nå har jeg sporet opp det kontoret også, sånn at jeg kan prøve å få tak i journalen derfra også. Det var også kun noen få ganger men jeg vil vite hva hun skrev om meg likevel.

Jeg har veldig lyst til å få tak i journalen min fra helsesøster på videregående, men jeg mistenker at den fortsatt ligger på skolen og dit vil ikke jeg gå! Så da får jeg heller smøre meg med litt tålmodighet og vente et par år før den forhåpentligvis vil befinne seg i byarkivet. Eventuelt kan jeg jo kanskje få min kommende psykolog til å få tak i den for meg.

Hvorfor jeg har et sånt behov for å få tak i disse journalene vet jeg ikke helt. Jeg vet heller ikke om det er så veldig lurt å få de heller, det kan jo være mye som kan trigge meg der! Men det er jo som Solstrålen sa en gang, at noen må hente det opp igjen for å lese mens andre har behov for å bare la det ligge. Jeg er tydeligvis en av de som har behov for å lese.
I fjor hadde jeg også et sterkt behov for å få tak i journalen min som Fru Klem skrev. Den måtte jeg jakte skikkelig på! Men takket være hun som ble helsesøster på ung.skolen min etter Fru Klem fant jeg ut hvor den lå og dro til byarkivet for å få en utskrift. Det tok fem uker det! Megaskuffet ble jeg også, det stod nemlig fryktelig lite fra samtalene våre der og i mine øyne var det mye sentralt som ikke var skrevet ned... Men det var likevel litt godt å lese det hun hadde skrevet, spesielt notatene fra helsestasjon for ungdom!

Nå får jeg bare smøre meg med tålmodighet og satse på at journalene er lette og få tak i og ikke har havnet i et eller annet arkiv som har x antall ukers behandlingstid på søknader om innsyn!

Velkommen kjære August

Velkommen min kjære August!
Sommerens siste måned har startet, snart er det høsten som står for døren, men først skal denne måneden få sine dager. Er vi heldige så vil solen og sommeren komme litt mer enn det den har gjort hittil!

Her er et dikt fra en av mine favoritt-barnebøker, det kommer fra billedboken "ÅRETS SAGA" av Elsa Beskow

AUGUST

Nå gulner kornet på åkren sin.

I låven kommer det siden.

Agurken vokser seg tykk og fin,

og det er tyttebær-tiden.

Fru Rips ber inn til et gjestebud.

Hun sender trosten avsted:

"Kle dere alle i festlig skrud

hvis dere vil være med.

Kom alle bær som i skogen er!"

Slik lyder svartrostens trille.

Og blåbær, multer og bringebær

drar alle sammen til gilde.

Fru Rognebær - kan du tenke deg -

tar sitt korallbånd om halsen.

Og enebærene skynder seg

og er de første i valsen.

Det kommer gjester i digre lass,

i milliontall, ja mere!

"Ånei, ånei, jeg har ikke plass!

hva skal jeg gjøre med dere?

Du verden, hva skal jeg finne på

med de mangfoldige gjester?"

"Jojo", sa skjæra, "slik kan det gå

når en ber skogsbær til gjester!"

Melonen sprakk med et lystig smell

og måtte ligge og glise.

Men alle moret seg likevel.

Så er det slutt på min vise.

~Elsa Beskow~

En dag uten ord i bilder

Er litt tom for ord i dag jeg...