Vi har ikke et naturlig forhold som tilsier at det er naturlig å vite hvor den andre bor, jeg vet nemlig ingenting om hans liv den dag i dag. Han har en kjæreste men det eneste jeg vet om henne er fornavnet hennes, jeg aner ingenting mer om de to enn det. Ikke vet jeg hvor hun bor, han bor visstnok hos henne, men jeg vet ikke hvor det er. Om hun i det hele tatt vet om meg er ikke godt å si! Hun dukker nemlig aldri opp i familiebesøk hvis mamma og jeg kommer. Dersom hun vet om meg så lurer jeg veldig på hva som er blitt sagt om meg, sannsynligvis bare masse løgn, det gjelder om mamma også. Det så vi nemlig ved en tidligere anledning, jeg hadde nemlig en stemor som var helt fjern i forholdet til meg og fuglene må vite hva hun har fått vite om meg der og... Hun var forresten den slemme stemoren akkurat som i eventyret om Askepott, hehe:p Han er nemlig en veldig, veldig feig fyr! Han tørr rett og slett ikke å fortelle sannheten, han må dikte opp og gjøre ting mye verre enn det det egentlig er. Ta for eksempel et brev jeg skrev til han for en god del år siden, jeg ble nemlig oppfordret til å ta et oppgjør med ham rett og slett for å slippe at jeg skulle draes ned i gjørmen hver eneste gang jeg hørte fra ham. I det brevet skrev jeg hvordan jeg hadde opplevd oppveksten og barndommen, hvordan jeg hadde hatt det når han sviktet meg og valgte fotball framfor møter på skolen osv. osv. osv. Det tolket han fullstendig feil og gikk rundt og sa til flere personer vi begge kjenner at jeg aldri mer ville han noe mer med han å gjøre... Noe som selvfølgelig ikke var riktig! Men han tok og vridde og vendte på det slik at han skulle være den skadelidende og den som overhodet ikke hadde gjort noe gale! Her har vi igjen sladrehank-delen... Men den delen kommer fra både ham og mamma da, det blir litt vel dobbelt opp kan man si!
Egentlig burde jeg jo ikke bry meg om dette i det hele tatt!! Men jeg er så intenst sliten og utmattet at hver minste lille ting går rett inn... Tårene sitter klare til å renne ut og det skal ingenting før de triller avgårde... Nettene er heller ikke noe gode, jeg sover veldig dårlig og det har jeg gjort siden jeg flyttet inn her, egentlig litt før det og da. Men det er så mye uvant og nytt jeg må vende meg til og i tillegg så sliter alle teite og dumme tankene jeg har ekstra på. Det hjelper ikke så veldig at jeg er supertrøtt når tankene kommer snikende... Planen i dag var egentlig å dra på besøk til Bamse og Karamell, men de var selvfølgelig ikke på jobb. Ting hadde blitt litt lettere om jeg kunne ha fått en klem eller tre fra de to! Nå er det fryktelig, fryktelig lenge siden jeg har snakket med de og jeg savner dem så innmari mye nå! Hadde jeg ikke hatt den derre teite følelsen av å være til bry så hadde jeg kanskje turt å ta kontakt med dem? Men jeg tørr ikke, jeg har lyst men jeg tørr ikke engang å sende en melding til Bamse, han svarte ikke på den forrige jeg sendte og da sitter det enda lengre inne å sende en ny en...
Jaja, dette ble mye lengre enn jeg hadde planlagt, hehe:p Tårene har bare rent og rent mens jeg har skrevet dette og kroppen skriker etter fred og energi, noe jeg ikke klarer å gi den akkurat nå... Ikke har jeg svart min far heller, jeg burde jo gjøre det men jeg kjenner at det sitter litt langt inne å gi han adressen min. Har litt lyst å bare la være på trass rett og slett.
Ha en fantastisk kveld kjære deg! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar