Hva har jeg funnet på nå da?

Uuææh, hva har jeg funnet på egentlig?
I dag tok jeg med meg kameraet mitt og dro til byen, planen var å gå og ta litt bilder siden det var opplett og tendenser til en deilig sol- og sommerdag. Meeen, mens jeg ruslet rundt omkring og egentlig var på vei ut dit jeg hadde tenkt meg fikk jeg plutselig en helt annen idé om hva jeg skulle gjøre. Det er noe jeg har tenkt på til og fra en god stund men som jeg egentlig bare har lagt bort hver gang den har kommet. Bortsett fra i dag da, da utførte jeg endelig det jeg har tenkt på en stund. Ideen min var altså å få tak i journalen min fra PPT-psykologen jeg var hos et par ganger når jeg gikk i 1.klasse på videregående. Hvorfor vet jeg ikke helt, jeg gikk der jo bare fire ganger eller noe sånt så det kan jo umulig stå så veldig mye interessant der... Men jeg trappet iallfall opp på kontoret (takk til google som kunne fortelle meg at de hadde flyttet på de 10årene som har gått!) og framla ønsket mitt. Damen jeg snakket med kunne ikke hjelpe meg, hun hadde nemlig ikke tilgang til hele datasystemet og kunne derfor ikke finne gamle journaler. Det kan derimot sekretæren deres, men hun var ikke på jobb i dag, så derfor må jeg tilbake i morgen.
Jeg gikk også et par ganger til en annen psykolog, nå har jeg sporet opp det kontoret også, sånn at jeg kan prøve å få tak i journalen derfra også. Det var også kun noen få ganger men jeg vil vite hva hun skrev om meg likevel.

Jeg har veldig lyst til å få tak i journalen min fra helsesøster på videregående, men jeg mistenker at den fortsatt ligger på skolen og dit vil ikke jeg gå! Så da får jeg heller smøre meg med litt tålmodighet og vente et par år før den forhåpentligvis vil befinne seg i byarkivet. Eventuelt kan jeg jo kanskje få min kommende psykolog til å få tak i den for meg.

Hvorfor jeg har et sånt behov for å få tak i disse journalene vet jeg ikke helt. Jeg vet heller ikke om det er så veldig lurt å få de heller, det kan jo være mye som kan trigge meg der! Men det er jo som Solstrålen sa en gang, at noen må hente det opp igjen for å lese mens andre har behov for å bare la det ligge. Jeg er tydeligvis en av de som har behov for å lese.
I fjor hadde jeg også et sterkt behov for å få tak i journalen min som Fru Klem skrev. Den måtte jeg jakte skikkelig på! Men takket være hun som ble helsesøster på ung.skolen min etter Fru Klem fant jeg ut hvor den lå og dro til byarkivet for å få en utskrift. Det tok fem uker det! Megaskuffet ble jeg også, det stod nemlig fryktelig lite fra samtalene våre der og i mine øyne var det mye sentralt som ikke var skrevet ned... Men det var likevel litt godt å lese det hun hadde skrevet, spesielt notatene fra helsestasjon for ungdom!

Nå får jeg bare smøre meg med tålmodighet og satse på at journalene er lette og få tak i og ikke har havnet i et eller annet arkiv som har x antall ukers behandlingstid på søknader om innsyn!