Små babysteps i riktig retning

Det var så godt å få prate med Solstrålen i dag! Jeg fortalte om fredagen og at jeg hadde ringt i håp om å få time hos henne. Hun var ikke klar over at jeg hadde prøvd på det og sa noe om at hun skulle snakke med dem, kanskje hun sier noe om at jeg må få lov å komme til henne når jeg trenger det. Jeg er jo ikke akkurat den som ringer ned dørene hos dem og når det først skjer så er det jo en veldig god grunn til at jeg ringer. Hun sa også at hun hadde hatt mulighet til å ta meg inn på fredagen, så det var jo litt ekstra dumt at jeg da ikke fikk noen time. Menmen, jeg fikk jo prate med henne i dag og det var veldig godt det!

Jeg gråt nesten hele timen hos henne i dag, kroppen min er utslitt, både mentalt og fysisk og nettene den siste uken har vært dårlige... Det er jo en vanvittig fysisk tøff jobb å skulle flytte men det er enda tøffere for meg når jeg i utgangspunktet ikke har så veldig mye å gå på! I tillegg sliter jeg med svimmelhet, det er ikke så greit! Heldigvis er jeg ikke så svimmel at jeg går i bakken eller kaster opp men bare det å sitte i ro kan være som å være på en karusell for min del... det er som om jeg går rett i veggen flere ganger for dagen! Det skal jo ingenting før jeg er utslitt, å gå sånn lenge er ikke så veldig kjekt akkurat. 

Men nå skal jeg bygge meg oppover igjen, jeg har nådd bunnen og kommer ikke til å få det verre enn sånn det er nå. Ja, det kan godt hende jeg blir stående og stagnere en stund men den eneste veien jeg kan gå herfra er oppover. Det sa iallfall Solstrålen og jeg velger å stole på at hun har rett i det! Akkurat nå klarer ikke jeg å se det men som hun sa så står jo hun utenfor og ser mer av bildet enn det jeg klarer å se selv. Så nå er det å ta små babysteps, små, små steg om gangen, kose meg i vinduskarmen min, med en god bok, med et strikketøy, med utsikten jeg har fått her og kjenne at jeg egentlig har det ganske greit tross alt. Vanskelig? ja, uten tvil! Men vil jeg klare det? Ja, så absolutt! Det vil nok ta en god stund, det har jeg jo erfart før, jeg bruker lang tid på å bygge meg opp igjen, men tid har jeg jo egentlig nok av. Og som Solstrålen sa, så er jeg god på dette, jeg vet hva som må til for å komme meg ovenpå. Det er å ha fokus på det positive, prøve å gjøre noe positivt hver dag, klappe meg selv på skulderen og ta tiden til hjelp. 

Egentlig skulle jeg trene hos Sangerinnen i dag, som alltid etter timen hos Solstrålen. Men i dag skippet jeg det, kroppen er sliten og hodet er utmattet. Og det er jo ikke akkurat som om jeg har sittet i ro i en hel uke, jeg har jo vært veldig, veldig aktiv og gjort kjempemasse! Og som Solstrålen sa så er jo ikke jeg den som skulker treningen uten en veldig god grunn!

Så planen for denne uken er å ta det med ro! Jeg har avtaler både i morgen og på onsdag, avtalen i morgen kan være litt tøff for det har med fortiden å gjøre. Meeen, på onsdag så skal jeg noe som forhåpentligvis er koselig! Det kan jeg ikke skrive så mye om men det har med Røde Kors og besøksvennstjenesten og gjøre! På torsdag satser jeg på at Bamsen og Karamellen er på jobb, nå trenger jeg virkelig klemmer og gode ord av de to altså! Ellers skal jeg ta det med rooooo, gjøre minst mulig men når jeg først skal gjøre noe så skal det være noe kjekt! Som å ta med meg kameraet ut og ta litt bilder, bli litt kjent i mitt nye nærmiljø og bare (prøve så godt det lar seg gjøre) å slappe av! Jeg må også tømme et par kasser og rydde litt innimellom da, men så lenge jeg ikke holder på med det konstant vil det nok gå bra. Litt her og litt der får det bli. Jeg kan jo ta noe hver gang jeg reiser meg fra sofaen for eksempel, da tar det sikkert lang tid, haha!:P Men om jeg setter noe på plass for hver gang jeg går forbi noe som ikke ligger der det skal ligge vil det jo hjelpe, iallfall etterhvert!

Ha en god kveld! <3