fredag 28. august 2015

I kjelleren, igjen...

Uff, dette har vært litt av et døgn!
Det startet i går kveld, jeg hadde bestemt meg for å ta litt sovemedisin slik at jeg kunne få sove skikkelig men jeg klarte jo selvfølgelig ikke å huske hvor pillepakken lå... Dermed ble det ingen sovemedisin, noe som førte til at jeg hadde en relativ dårlig natt! Dessverre er det mye liv i området her jeg bor om natten, noe jeg ikke er så vant til ennå. I natt var det en mann som ville på båttur av alle ting. Båten hans var full av vann så han brukte veldig, veldig lang tid på å tømme den og når han hadde gjort det fikk han selvfølgelig ikke start på motoren med det første. Han styrte veldig med det og jeg måtte jo selvfølgelig våkne og bli liggende å høre på alt styret hans. I tillegg hadde jeg sovnet ufattelig sent fordi jeg var så lei og sliten og klarte derfor ikke å finne roen når jeg la meg. Heldigvis dro båtmannen og jeg klarte til slutt å sovne igjen. Når jeg våknet i morges var jeg ekstremt trett, jeg var på en måte lammet i kroppen i det jeg våknet og klarte kun å bevege øynene, var nok litt i søvnparalyse:p

Noe av det siste Solstrålen sa på mandag var at jeg bare måtte ta kontakt i går eller i dag dersom jeg hadde behov for det. Jeg bestemte meg for å gjøre det i morges siden de siste dagene har vært ganske heavy med mye tårer og følelser og tanker og mareritt. Ja, egentlig alt av dårlige ting og knapt med søvn i tillegg til alt styret og jobben med flytting. Fikk jo heller ikke pratet med Bamse og Karamell i går, så trykket var (er) veldig tungt. Det tok litt på men jeg klarte til slutt og finne nummeret på telefonen og ringe legesenteret. Sekretæren jeg snakket med så at jeg har time på mandag og spurte hvorfor jeg ville til Solstrålen i dag i tillegg, jeg forklarte at hun hadde sagt at jeg kunne det dersom jeg hadde behov for det. Men timelisten hennes var fullstappet og dermed lurte damen jeg snakket med om jeg kunne vente til mandag, da kom tårene og jeg klarte jo selvfølgelig ikke å si annet enn ja til det. Følelsen av å være ekstra til bry kom frem med en gang og jeg hadde ikke lyst til å lage en enda ekstra travel fredag for Solstrålen enn det hun allerede hadde... Og så begynte jeg å tenke på at det helt sikkert var andre som hadde mer bruk for en hastetime enn meg siden jeg "bare" hadde hehov for å prate... Etter at jeg la på kom panikken og angsten, jeg gråt og gråt og gråt enda mer, jeg lå som en ball i sengen... Til slutt sovnet jeg for jeg ble sikkert så utslitt av det... To timer senere våknet jeg, ansiktet var inntørket av tårer og magen skrek etter frokost...

Så denne dagen har vært litt så som så. Tårene har vært tilstede i hele dag, selv nå når jeg skriver dette så styrter de som en foss ut av øynene mine og synet er litt slørete og uklart på grunn av litt hovne øyne... Egentlig skulle jeg på noe jeg hadde gledet meg veldig til i kveld men kroppen sa nei og for engangs skyld valgte jeg å høre på den. Regnet fosset også ned og det var også litt skyld i at jeg ikke gikk. Utifra tilbakemeldingene på gruppen på facebook ser det ikke ut som om jeg har gått glipp av så veldig mye. Men litt kjipt var det likevel, jeg har egentlig ventet på dette i nesten ett helt år... Men det kommer sikkert noen bilder jeg kan se på og kanskje det kommer en ny mulighet til neste år. Istedet ble det en lur på sofaen og en liten tur til nærbutikken, en stoooor skuffelse, et elendig utvalg og alt for dyrt, men den funker jo som en nødbutikk dersom det virkelig er krise en gang. Egentlig er det helt greit at den ikke var så veldig, for da kommer jeg ikke til å gå dit så veldig ofte:p

Men nå skal jeg krype under dynen, tror jeg skal lese litt, håper at det gir meg litt ro! I morgen har jeg en travel dag men jeg håper virkelig at jeg får tid til å gjøre litt ting som jeg har lyst til og ikke bare ting jeg må ordne.

Håper du får en god og fredfull natt!<3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar