tirsdag 4. august 2015

Litt av en tålmodighetsprøve!

Ja, det å få tak i gamle journaler er virkelig en skikkelig tålmodighetsprøve!
Jeg startet med å trappe opp på PPT-kontoret jeg var på i går, møtte en utrolig blid og ikke minst veldig hjelpsom sekretær, hun som var borte i går. Etter litt prat og søk på dataen sa hun at jeg måtte gå til OT-PPT-kontoret siden jeg hadde gått til PPT-psykologen når jeg gikk på videregående. Jeg fikk adressen, visste heldigvis hvor det var, og trappet opp på det kontoret. "Nei, journalen din ligger ikke lengre her, da må du over til fylkeskommunen sitt fjernarkiv", ok, jeg trappet opp på dagens tredje kontor. Der fikk jeg heldigvis god hjelp av en hyggelig mann, han kunne fortelle meg at ingenting er digitalt så han måtte lete for hånd i arkivene. Jeg gav han den informasjonen som han trengte og han sa at han skulle gå igang med letingen. Når jeg satt på bussen på vei hjem, ringte han meg. Han kunne fortelle at han hadde funnet hele TO ARK på navnet mitt, det var et ark med henvisningen fra rådgiveren min + at det stod noe bakpå, mens det andre arket var en kopi av innkallingen til den første timen... Jeg ble mildt sagt litt stum og visste ikke helt hva jeg skulle si men han sa at han kunne ta kopi slik at jeg kan hente det i morgen hvis jeg ville ha det, noe jeg selvfølgelig skal og vil. Men jeg har skjønt at jeg ikke skal ha for store forhåpninger til dette!

Det fjerde kontoret jeg trappet opp på var der jeg gikk hos en offentlig psykolog. Igjen møtte jeg en hyggelig sekretær, hun hadde dessverre bare dårlige nyheter til meg... Psykologen jeg gikk til jobber ikke der lengre og hun hadde tatt med seg alle journalene til tidligere pasienter som hun hadde hatt... (hadde jeg gått til en annen psykolog på senteret som hadde sluttet hadde journalen min ligget der...) I tillegg så kunne hun også fortelle at jeg ikke måtte ha for store forhåpninger, det er nemlig slik at de er pliktet til å ha journalene i 10år, etter det makuleres de... Jeg fikk den nye adressen til psykologen men den adressen bestod kun av butikker, etter et lite google-søk fant jeg en annen adresse. Men da var jeg så lei av å traske rundt i det klamme, lumre og våte været at jeg ikke gadd mer. Den journalen får heller bare være, jeg tviler på jeg får så mye ut av de notatene siden det var så få ganger, dersom den fortsatt finnes.

Men en gledelig nyhet var at mannen i fylkesarkivet hadde råd til meg ang helsesøster-journalen fra videregående! Han sa nemlig at jeg kunne be byarkivet om å be skolen om å få den på vegne av meg, jeg har nemlig ikke lyst til å snakke med den skolen, spesielt ikke helsesøsteren! Dersom byarkivet ikke vil det, så kan jeg gå til Jussformidlingen og få de til å gjøre det på mine vegne! Det var jo veldig greit da! For de som ikke vet hva Jussformidlingen er så er det en gratis jusshjelp bestående av juss-studenter som har kommet langt i studiet.

Så i morgen skal jeg hente de to arkene som ligger å venter på meg. Og så skal jeg ta turen til byarkivet, forhåpentligvis kan de hjelpe meg med å få journalen fra videregående! Dersom det ikke går, går turen videre til Jussformidlingen en av de neste dagene.

2 kommentarer:

  1. Åh! Dette er så sterkt å lese! Jeg kjenner sånn på den følelen. Jeg har selv hatt en lang prosess med å samle alle dokumenter fra ulike distanser. Det har vært viktig for meg, for å danne et bilde av hvem jeg har vært og hvem hjelpeapparatet har trodd jeg har vært. Det er noe med å få et bilde på hvem "jeg" egentlig er og desperat forsøke å samle alle bitene for å forsøke å få en form for forståelse! Det er vannkelig, fryktelig vannkelig. Og jeg håper du vil finne noe som kan hjelpe deg. Jeg har nok vært heldig. Hva med journaler fra fastlege? For et par år siden kom jeg på at der må det stå noe, tok kontakt med fastlegekontoret jeg hadde som barn og jammen, der kom det fram mye på både godt og vondt.

    LYKKE TIL! Du er sterk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke så enkelt å få tak i sånt dessverre. Jeg har journalene fra alle fastlegene jeg har hatt, dessverre var mobbing et tema som knapt har blitt tatt opp før jeg begynte hos Solstrålen i fjor. Så det er ikke så mye hjelp der. (Ingen spurte meg noengang direkte så jeg turde aldri å si noe selv om jeg hadde lyst flere ganger...) Har også hele helsejournalen fra skolen, men Fru Klem var den eneste som nevnte det og det skjedde først i 9.kl...
      Men det er som du sier, jeg har også hatt behov for finne ut av hvem jeg har vært og slikt. Heldigvis har jeg litt kontakt med bla.a rådgiveren min fra ung.skolen som sikkert kan svare litt, dersom jeg tør og spørre...:)

      Tusen takk for det! Du er sterk du også! <3

      Slett