onsdag 26. august 2015

På plass i ny leilighet

Da er jeg på plass i ny leilighet etter noen fryktelig intense dager med rydding, pakking, bæring, flytting, bæring og utpakking. Er ikke ferdig med å pakke ut men jeg er i det minste i gang! I dag har jeg pakket opp over 10 banankasser med ting, begynt å fylle klesskapet og begynt å sette ting på plass i skapene. Men ennå er det myyyyye som gjenstår! Masse må pakkes ut og i tillegg må jeg vaske ned den gamle leiligheten, heldigvis har jeg helgen til det da. Men jeg kjenner at dette har vært en intens uke, kroppen verker verre enn verst og jeg har vondt i hver eneste del av den, full av blåmerker og skrapemerker er jeg også. Hendene mine klarer så vidt å løfte ting etter å ha båret veldig mange kilo og beina er utslitte etter å ha trasket så mye fram og tilbake som det jeg har gjort. Hadde jeg hatt skrittelleren på meg hadde den nok rundet 15.000 skritt i går, minst!

Det er et greit sted jeg har flyttet til men jeg må bo meg litt inn i leiligheten før jeg kan si så veldig mye egentlig. Natten i natt var helt forferdelig, ikke fikk jeg sove, ikke var det stille ute og ikke fant jeg roen da det verket fra hodet og ned i tærene. Planen var egentlig å ta litt sovemedisin men klokken var plutselig alt for mye til at jeg kunne gjøre det, da hadde jeg nemlig ikke fått sove noe særlig mer... Heldigvis sovnet jeg til slutt men det var mye oppvåkning og litt forvirring over rommet jeg plutselig sov i:p 
Så har jeg jo alle disse teite og dumme tankene, angsten og frykten som sitter så intenst i meg akkurat nå. Tårene ligger klare i øyekrokene og det skal nesten ingenting til før jeg tar til tårene. Ikke er humøret mitt på topp heller, men det er fordi jeg er sliten. Problemet med det er bare at jeg nesten ikke klarer å holde meg når jeg snakker med mamma, hun maser veldig mye om masse forskjellig. Noen ganger føler jeg at hun tror/mener at jeg ikke kan og vet alt jeg burde vite, da stikker antennene raskt opp og jeg er klar til å svare tilbake eller hva jeg skal si... Hun er bare en fryktelig hønemor, overbeskyttende, eller, overbekymret er vel egentlig det rette ordet! Det hjelper ikke så veldig mye på å komme tilbake til hektene... Jeg bare håper at jeg slipper unna en fullstendig utmattelsesperiode, krysser fingrene (aaauu!) og håper den fullstendige utmattelsen holder seg langt unna og at jeg bare er sliten etter flyttingen nå!

Nå skal sofaen ryddes og jeg skal slenge meg ned i den, kanskje jeg burde finne trekket til den også? Jeg vet ikke helt hvor det er, dessuten er det både litt vanskelig og vondt å få på, så hendene mine foretrekker nok at jeg venter litt med det:p

Ha en god kveld <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar