Er det mulig???

Altså, jeg vet ikke helt hva jeg skal si altså! Jeg var på AFT-tiltaket i dag, planen var jo å snakke med de som jobber der som arbeidsledere eller hva jeg skal kalle dem, men det var ingen å se når jeg kom! Så da hadde jeg jo ikke så mye annet valg enn å jobbe! Men så er det jo sånn at når katten er vekke, ja, da danser musene på bordet! i dette tilfellet vil det si at de som skulle jobbe var late/gjorde ting saktere! Det gjorde jeg også, for kan de som er ansatte der være late, ja, da kan jeg også være det! 

Når jeg var på vei ut møtte jeg på både en av arbeidslederne og han som er daglig leder, han ville gjerne ha to ord med meg før jeg gikk og det fikk han. Det første han spurte om var om jeg snart skulle ØKE ARBEIDSMENGDEN der! Da holdt jeg på å dette av stolen altså! Det er jo absolutt ikke aktuelt i det hele tatt! jeg har mer enn nok med de timene som jeg er der! kroppen min har mer enn nok med det jeg allerede må presse den til! I tillegg visste han tydeligvis ingenting om meg, så jeg måtte fortelle, fortelle, forklare og fortelle enda en gang før det gikk nok inn til at han skjønte det skikkelig! I tillegg er hun som har ansvaret for meg fremdeles sykemeldt! For en uke siden fikk jeg beskjed om at hun skulle være tilbake 1., altså på mandag denne uken, i dag fikk jeg beskjed om at hun fremdeles er vekke og det er hun også i neste uke! Jeg spurte hva som skjer om hun ikke er tilbake etter det, da sa at han at vi skulle se på det...

Så hjemturen endte rett og slett i tårer! Tårer på grunn av smertene i skulderbladene og i beina og ikke minst oppgitthet over hele situasjonen! Når jeg kom hjem var jeg så lei meg at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Det fristet mest og bare gå og legge seg, dra dynen langt over hodet og bare sovne! Ja, til og med bare blåse skikkelig i fredagsyogaen hos Sommerfuglen! og det skal det faktisk MYE til for at jeg virkelig, virkelig vurderer å droppe en yogatime! Heldigvis reddet magen meg, den krevde mat siden jeg ikke hadde lunsj med meg på tiltaket og dermed bare hadde spist frokost! Ikke særlig smart, jeg vet! Heldigvis hjalp det med litt mat og ikke minst å få i seg en kopp varm kakao! Da fikk jeg hodet litt mer over vannet, bestemte meg for å sende en melding til Humlen og fortelle hva fyren sa, det er nemlig nesten to uker til neste time hos henne. Etter en stund tikket det inn svar fra henne, det første ordet var "What!" Og så ble det litt teksting frem og tilbake og resultatet av det ble at jeg skal innom henne allerede på mandag! 

Og ja, jeg kom heldigvis på bedre tanker når det gjaldt yogatimen! Det skal mye til for at jeg dropper den timen og jeg visste at sjansen for at jeg ville ha det bedre når jeg gikk fra Sommerfuglen var større enn at jeg ville ha det dårligere!

Men nå er det tid for å begynne veien mot sengen og en god natts søvn!