Egentlig burde jeg jo ikke være lei meg når julen står for døren men det er jeg. Jeg er så innmari lei meg akkurat nå at jeg ikke klarer å glede meg over de kommende dagene... Jeg hadde håpet at jeg i det minste klare å holde tårene unna til i morgen kveld men de kom nå istedenfor... Mørket har kommet og tatt meg allerede!
Både onsdag kveld og torsdag ettermiddag/kveld er dager jeg aller helst bare vil ligge langt under dynen min og bare sove vekk. Torsdag formiddag kan jeg til nød glede meg litt til men akkurat nå er jeg redd for at "redselen" for ettermiddagen og kvelden vil ta overhånd... det er så mye mas om alle skal være så glade og det er slitsomt å spille hele tiden...
I øyeblikket skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom de neste dagene, spesielt ikke når jeg må være hjemme hos mor og far. Der vil det være folk rundt meg konstant og knapt pusterom å få. Stort familieselskap skal det også være en av dagene, ikke komme det så veldig mange det går an å prate med heller (stefamilie, en veldig masete en). Planen er å ta med meg mac`en, filmer, ørepropper og padden slik at jeg kan rømme unna og se film/spille når alle har kommet og vi har spist litt. Her kommer fordelen med stående/ta-en-stol-der-det-er-ledig-buffét!
Akkurat nå virker alt som skjer frem til lørdag/søndag uoverkommelig, men i følge Solstrålen vil jeg klare det og jeg velger å klamre meg til hennes ord om at det vil gå bra! hun har jo som regel, eller, alltid er vel mer riktig å si, rett! Og så kan jeg også klamre meg til timen hos henne på mandag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar