torsdag 3. september 2015

En vakker høstdag

Det har vært en vakker høstdag her i dag! Jakken måtte gå og solbrillene måtte på, ikke verst for Vestlandet altså! Det var godt å kjenne at solen varmet!

Planen var å besøke Bamsen og Karamellen men de var ikke på jobb, jeg kunne ønske jeg klarte å ringe dem, da hadde alt vært så mye enklere! Men det er vanskelig, hvorfor vet jeg ikke helt. Årsaken er nok at jeg ikke vil være til bry for dem, da er det mye enklere å dukke opp når de har lunsj og dermed tid til å sitte ned litt. Da føler jeg ikke like mye at jeg tar opp tiden deres som hvis jeg ringer og de gjerne holder på med andre ting... Men det er virkelig på tide at jeg får treffe de snart, det er virkelig alt for lenge siden sist vi så hverandre nå! Kanskje jeg rett og slett må dra dit en dag de har det megatravelt bare for å få sagt hei til de? Kommer jeg i lunsjen går det sikkert greit, har jeg med noe godt går det ihvertfall greit, haha!:p
Det fristet også veldig og ringe til legesenteret for å spørre om jeg kunne få en time hos Solstrålen, men jeg turte ikke, frykten for å få et nei en gang til var litt for stor... Og med fredagen friskt i minne orket jeg ikke å prøve, jeg hadde ikke lyst på et slikt gråteanfall en gang til. Igjen så kommer litt av det med å være til bry til syne igjen... Solstrålen sa jo at jeg kunne ringe ved behov men når det ikke er hun som tar telefonen er det ikke så enkelt syns jeg. Spesielt ikke om det er stor pågang på telefonen, da blir pasientene sikkert litt silt, noe som sikkert betyr at de som har time på mandag ikke blir like mye prioritert... Heldigvis er det ikke lenge igjen til mandag da. 
Men det er ikke så enkelt når øynene egentlig flommer over av tårer og en gjør alt en kan for å ikke knekke sammen! Jeg er så innmari lei av å være så langt nede nå! Kan jeg ikke få litt energi snart? Kan jeg ikke klare å gå på butikken uten å bli fullstendig utslitt? Kan jeg ikke få våkne om morgenen og være helt uthvilt istedenfor en halvdød zoombie som jeg føler meg som? Kan jeg ikke klare å gå en tur uten å bli sliten før jeg har gått et kvarter? Kan jeg ikke få en dag uten klumpfølelsen i halsen? Kan jeg ikke få en dag uten smerter i kroppen? Kan jeg ikke bare få en dag med fred og ro?

Istedenfor å være til bry for noen så har jeg prøvd å nyte dagen, noe som har vært fryktelig, fryktelig vanskelig! Fru Klem har nemlig bursdag i dag og jeg liker å ha noen gode unnskyldninger for å kunne spise noe ekstra godt, hehe:p Så i dag har jeg spist både sjokolade og pizza fra en take-away resturant, hihi:p Til tross for at tårene har kommet og gått som de vil i dag også, har jo dagen vært litt god. Men jeg kjenner gråten kveile tak rundt meg og den tar vel overhånd i løpet av en liten stund... Egentlig er det like greit for det er bedre å bli løs enn å være fanget av gråten, problemet er bare at jeg blir jo fullstendig ødelagt når jeg gråter så mye... 

Vel, vel, det ble ikke så mye snakk om den vakre dagen som har vært i dag da... Men jeg kan jo fortelle at på andre siden av vinduene her i stuen er himmelen blå, gul og litt oransje, skyene er litt lilla og snart tar mørket fullstendig overhånd. Er værgudene på vår side blir morgendagen like bra:)

Håper du har hatt en fin høstdag der 
du er og at resten av kvelden og natten blir god!<3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar