Onsdag 23.09

Frem til i ettermiddag var denne dagen veldig god! Jeg var som alltid på besøk på aldershjemmet "mitt" siden det er onsdag, er besøksvenn gjennom Røde Kors. Og siden det var så nydelig vær ute klarte jeg å lokke med meg tre eldre ut på en liten tur. Det var mye latter og morro å gå med de, turen ble veldig kort men vi ble sittende ute lenge hvor vi pratet og lo. Å prate med eldre mennesker er veldig koselig! Som Solstrålen så fint sa en gang så er de ufarlige for meg, eldre mennesker er noen jeg klarer å prate med og jeg elsker å høre historier fra de var barn og unge, det er som om jeg blir dratt mot dem, men sånn har det alltid vært faktisk.

Men nå bare renner og renner tårene! Jeg fikk vite at et av dyrene jeg hadde når jeg var yngre dessverre gikk bort for flere år siden. Det regnet jeg jo egentlig med, at han ikke levde mer men jeg hadde et ørlite håp om at han fortsatt var i live og at jeg kunne komme og hilse på. Det gjorde veldig vondt å få vite det og akkurat nå angrer jeg på at jeg undersøkte, jeg skulle heller ha latt det ligge og heller fortsette og tro at han fremdeles levde. Men jeg fikk også vite noe koselig da, og det var at han fikk flere bebiser, både med hun andre vi hadde og med en ny en<3 Vi måtte gi de vekk på grunn av allergi og de første årene var jeg jevnlig på besøk men så dabbet det av etterhvert og ble til ingen kontakt. Det var vel noe med at vi visste at de hadde det godt der de var kommet. Savn var vel også inne i bildet, iallfall for min del, og da ble det enklest å ikke ha kontakt.

Deler denne historien, den er så vakker syns jeg!

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden.

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen<3

Prøvde å finne noen bilder av de små gullklumpene men enten så er søsteren min eller jeg med på de så da deler jeg heller noen bilder jeg tok i går:)

Nå prøver jeg å få tankene over på noe annet men det er vanskelig! Jeg kjente plutselig et veldig savn etter de to små gnagerne selv om det faktisk er over 12år siden de flyttet fra oss. Dessverre kjenner jeg ingen som har sånne dyr heller, så det er ingen sted jeg kan dra og hilse på noen andre små rabbagaster. Menmen, trøsten er nå at de to vi hadde har fått møte både hverandre og resten av de andre i den etter hvert ekstremt store familien (det ble veldig, veldig mange etterkommere fra foreldrene til våre to, tror de fikk over 20 små til slutt + da alle barn barna fikk etterhvert) igjen i himmelen <3

Ha en fantastisk onsdagskveld<3