Under den rosa paraplyen

Bak et busskur, midt i sentrum, under en rosa paraply stod en dame med bøyd hode og et ansikt fylt med tårer. Hun fikk kjeft av en bussjåfør fordi hun brydde seg og bare ville hjelpe en annen passasjer som satt i rullestol. Ordene hennes ble tydet fullstendig feil hos sjåføren og han klikket fullstendig. Skjelte henne ut fordi hun pent spurte om litt hjelp. Der og da skrellet alt av men så var det en annen dame som også satt ombord i bussen og fikk med seg dette. Hun kom bort til damen når de hadde gått av bussen og spurte om det gikk bra med henne og sa samtidig at det var veldig unødvendig sagt av sjåføren. Det var godt å få litt støtte men det fikk begeret til å renne over, det var det som fikk tårene til å flomme over. Damen kjente tårene komme og trengte å gjemme seg, plassen bak busskuret ble redningen. Og under den rosa paraplyen ble hun stående for hun turde ikke å gå frem igjen, øyene var vonde og såre, ansiktet var vått av tårer. Heldigvis var målet med turen å treffe to veldig gode mennesker, det gjorde godt for hun visste at det ventet gode og varme klemmer. Bussen kom etter litt og damen under den rosa paraplyen gikk ombord med et par hakk mer hevet hode, ingen flere sjåfører skulle få ødelegge dagen for henne.

Damen under den rosa paraplyen fikk heldigvis en bedre dag enn slik den startet. Jeg skulle nemlig på besøk til Bamse og Karamell! I handlenettet lå det en pose fylt med deilige skillingsboller som jeg visste ville bli godt mottatt. Og jeg hadde rett, når jeg gikk derfra var det bare to boller igjen, hihi!:D

Men dagen har likevel vært litt ødelagt, jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor. Men det er vel fordi jeg ikke liker sinte og sure mennesker, det gir meg flashbacks, bilder og minner og jeg kan bli skikkelig redd... Dagen var god så lenge jeg var på besøk men i det jeg gikk tittet tårene frem igjen... Det samme gjorde klumpen i halsen, den hadde vært litt rolig men når jeg gikk mot bussen ble den bare større og større. Flere ganger har jeg grått og det er sikkert ikke ferdig, kvelden er fortsatt ung og tårene vet når det passer de best å komme, selv om det ikke alltid passer meg!

Jaja, heldigvis starter helgen i morgen! Nå skal jeg finne noe skikkelig mat og spise, spist litt for mange boller, hihi:p Men det er visst helt greit i følge Bamse, det er nemlig lørdag hver eneste dag i hans øyne, thihi:p

Ha en god torsdagskveld, 

tenn et lys og tenk 

minst en god tanke!<3