Det er visst farsdag i dag. Jeg kan egentlig ikke fordra sånne dager, verken morsdager, farsdager, valentines osv.! Det er blitt sånn kjøpepress til de dagene og det er så feil! Jeg husker disse dagene fra jeg var liten, da var det nok med en tegning og frokost på sengen, kanskje vi barna laget middag eller disket opp en dessert. Men i dag virker det som om det forventes at man kjøper dyre og flotte gaver akkurat som om det skulle være en ekstra bursdag! For meg blir det helt feil! På morsdagen sender jeg en melding til mamma og det er det, noen ganger havner bursdagen til broren min på den dagen og dermed blir det feiring av ham men også litt for henne siden vi alle er samlet men det er som regel bare ham som får gaver. Hun forventer heller ikke å få noe, hun vil ikke at vi skal bruke penger på henne og derfor er det mer enn nok med en melding og eventuelt en klem om vi møtes.
Når jeg gikk på barneskolen var farsdager ekstra såre, spesielt fra 4-5kl og oppover, da hadde jeg nemlig et veldig dårlig forhold til min biologiske far. Men likevel ble hele klassen tvunget til å lage tegninger like før søndagen, det måtte være tegninger til far og ingen andre. Jeg ville ikke tegne til ham, han fortjente jo ingen tegning fra meg sånn han var men det fikk jeg ikke gehør for av læreren. Så derfor endte det opp med at jeg tegnet tegning, men den kom som regel aldri lengre enn bosspannet, var jeg ekstra fornøyd fikk mamma den. Hun var jo både mamma og pappa for oss tre når han som virkelig var faren vår sviktet oss på det groveste.
Min biologiske far var der litt for oss søsken, men det var bare i små, små deler av livene våre. Han var der aldri når vi virkelig trengte han og når han så absolutt skulle ha stilt opp for oss! Han er fortsatt i live og han er der for niesene mine, noe jeg er glad for! Men jeg vet at den dagen jeg eventuelt får barn vil ikke han være morfar for mine barn. De kommer til å vite hvem han er og kjenne han litt, for han er der jo litt for niesene mine og dermed er det naturlig at vi kommer til å treffes i forskjellige situasjoner. Men noe mer enn det kommer det ikke til å bli. Jeg har andre som kan stille opp som reserve-bestefedre, sånn som min kjære stefar og Bamse.
Siden jeg ikke har en far jeg vil feire i dag vil jeg heller rette en stor takk til dere gode menn som stiller opp for barn som ikke er deres biologiske barn! Tusen takk for at dere bryr dere like mye om oss som deres eventuelle egne barn! Tusen takk for at dere stiller opp for oss når vi trenger hjelp! Tusen takk for at dere er glade i oss! Tusen takk for at dere bare vil oss det aller beste! Tusen takk for at dere tar rollen som en hverdagshelt når den som skulle ha vært det enten ikke kan eller vil stille opp! Jeg er så heldig at jeg har både Bamse og mammas mann som er mine farsfigurer og de er virkelig gull verdt! Så en ekstra stor takk til dere to!<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar