Det jeg glemte

Det irriterer meg litt at jeg glemte nesten alt jeg ville ta opp med Solstrålen i går, tror også mitt regnfulle humør gjør det enda verre. Så derfor tenkte jeg at jeg rett og slett skulle skrive det ned i håp om at det hjelper, og så kan det jo hende Solstrålen leser dette her og da:p

*NAV - Humlen og jeg snakket litt om de forrige gang, foreløpig har de ikke begynt å puste meg i nakken men sjansen for at de begynner med det er jo ganske stor! Humlen sa at det er jo greit å være litt i forkjøpet når de begynner med det at jeg skal ut og prøve meg i jobb. Har jeg tenkt litt på dette på forhånd har jeg jo mye mer medbestemmelsesrett når de kommer med en videre plan. Om jeg ikke har det så er det vel ikke den største krisen for de har jo masse tiltak og slikt, men jeg tenker likevel at noe er jo greit å ha i tankene! Humlen lurte på om mine tanker om arbeid men for å være helt ærlig så vet jeg ikke det! Hva min kapasitet for arbeid er vet jeg ikke, eller, jeg vet at sjansen er innmari stor for at jeg aldri kommer til å klare å jobbe 100%! Det største problemet er jo smertene og dagsformen, den forandrer seg fra dag til dag, til og med fra time til time - den ene timen kan jeg ha det greit mens en time senere kan jeg måtte pakke meg inn i masse ull og tepper og bare ligge helt i ro fordi jeg har så vondt...

*Sette begrensninger for seg selv! - Og så er jeg jo litt for flink til å gjøre litt for mye og ikke helt begrense meg selv...! Da jeg sa dette sa Humlen at når man har en kronisk sykdom så er det med regulering av aktivitet og regulering av aktivitet i forhold til smerte og smertemestring! Meeeen, det er også så innmari vanskelig syns jeg!!! I forhold til flyttingen og at jeg har vært fryktelig sliten og utslitt kunne skli litt igjennom fingrene sa Humlen, det var greit for der hadde jeg jo et lite tidspress på meg. Men fra NÅ av kommer hun ikke til å være lydhør for at jeg sliter meg ut! Nå har jeg nemlig all mulighet til å regulere aktivitet! Det gjelder all aktivitet, til og med turer som jeg er veldig glad i gå på! Greia med turer er at jeg må kjenne på at jeg må snu før det smeller, jeg skal jo tross alt hjem igjen også! Humlen kan faktisk være litt streng, hahaha! (men jeg vet jo at hun har rett for dette er noe jeg MÅ lære meg før eller siden! og jo før jo bedre!) 

*Lakris - jeg syns akkurat det var veldig morsomt! For, om du leste dagens ord som jeg skrev tidligere uken så er lakris lov å spise når som helst. Det går nemlig under medisiner mot lavt blodtrykk og gjelder derfor ikke som snop, hahahaha! Digg å ha en psykolog som er minst like glad i lakris som det jeg er!

*Snodig form for sosial angst! - Jeg er jo egentlig veldig glad i å være alene, ikke så rart etter veldig mange dårlige erfaringer med andre egentlig. Det har vel egentlig resultert i at jeg er blitt mye mer glad i å være med de som er iafall fire-fem år +++ eldre enn meg. Humlen sa at det er helt sikkert at det finnes mennesker som jeg kan trives godt i lag med som er i nærheten av min alder! Selv om jeg som sagt har uendelig mye dårlig erfaring fra skoleårene så er det ikke sånn at det automatisk betyr at ALLE som er født på omtrent samme tid som meg er make! Det er ikke sånn at de som er født de siste årene på 80-tallet inngår i et dårlig kull! ikke i det hele tatt! Humlen sa også at på et eller annet tidspunkt må jeg kanskje våge og gjøre meg nye erfaringer, noe hun forsåvidt har rett i. Hun har rett i det, jeg vet jo det sånn innerst inne! Og her får jeg iallfall øvd meg litt på yogaen, selv om jeg ikke egentlig vet hvor gamle de andre er da! noen er på min alder og noen er nok mange år eldre, men nøyaktig alder vet jeg ikke. 

*Finne meg noe å gjøre på - Nå har jeg jo sluttet som frivillig i Røde Kors, eller, jeg har ikke sluttet men jeg har ingen sted å være akkurat nå. Jeg har lenge tenkt på hva jeg skal bytte besøksvenn-oppgaven ut med og tror vel egentlig at jeg vil lande på frivillighetssentralen! Den har nemlig Solstrålen snakket veldig varmt om og jeg vet jo at jeg vil ha godt av å ha noe fast utenom behandling å gå til! Det er jo noe med å møte folk innimellom! Humlen sier jeg trenger det, Solstrålen sier at jeg trenger det og jeg vet at de begge har rett i det!

Dette var det jeg kom på i farten, så nå kan jeg kanskje slutte å tenke at - Åååh, det og det og det og det og det og det og det og det og det skulle jeg så gjerne ha sagt til Solstrålen!