Etter at jeg flyttet har jeg hatt en tendens til å våkne av meg selv, det er jo bra for så vidt, spesielt med tanke på at jeg helst trenger ti alarmer for å komme meg opp om morgenen. Men, og her er det store menet, jeg våkner så alt for tidlig, sånn i forhold til når jeg sovner vel og merke! Det er ganske kjipt, spesielt når jeg ser på klokken og oppdager at jeg kunne glatt ha sovet i halvannen time til før jeg ville bli vekket av første alarm på mobilen og ikke får sove igjen...
I dag, i motsetning til de siste dagene, våknet jeg og var i bittelitt godt humør, grunnen? jo, en liten glipp mellom vinduet og gardinen som gjorde at solen skinte inn og traff meg i ansiktet! Smertene i beina har jo vært så som så og har dratt meg ganske langt ned de siste dagene, de var/er der i dag også men solen reddet meg. Jeg stod opp og fant ut at planen jeg la i går om å gå på tur skulle fremdeles gjelde! Så jeg stod opp, fant en tunika jeg kunne snurre rundt i og korte ankelsokker med blonder på - måtte jo feire solen litt jo!, spiste frokost og dro avgårde. Dessverre var jeg ikke klar over den bitrende isvinden som møtte meg rundt svingen, kulden bare trengte seg inn i glipen mellom sokkene og tightsen men da var det for sent å gjøre noe, bussen skulle rekkes og en nødplan ble klekket - nemlig å kjøpe ullsokker på Lindex før turen startet! Som tenkt så gjort, det ble en mix med ull i da, hva slags mix det var vet jeg ikke men sokkene holdt meg iallfall varme på beina!
Deretter la jeg i vei, dro opp kameraet og lette etter motiver og det fant jeg, se bare her:
Dessverre begynte det å dryppe fra himmelen... DET var det ingen som hadde meldt skulle skje... og jeg som var kledd for å snurre rundt i solen var jo ikke forberedt på det i det hele tatt! Regntrekket til sekken lå hjemme, kameraet som hang rundt halsen er ikke vanntett, ei heller var kåpen jeg gikk i liker vann... Himmelen så bare mørk ut et lite stykke, så jeg søkte ly under noen store trær og trippet litt for å holde varmen. Håpet var jo at skyene skulle dra sin vei og at solen igjen skulle titte frem, og det skjedde, iallfall midlertidig og jeg tok beina fatt igjen. Men så begynte det å plaskregne... da skjønte jeg at turen måtte avsluttes så fort som mulig, jeg var jo bare kledd for sol jo! Men siden jeg bare hadde vært hjemme fra i overkant av halvannen time og klokken ikke var mer enn kvart på tolv, var jeg litt rådvill. Dro jeg hjem kom jeg bare til å være sur, humøret mitt snudde nemlig veldig ettersom regnet kom, i tillegg kom jeg nesten garantert til å sovne om jeg satte meg ned og ikke hadde noe å finne på. Så derfor tenkte jeg å ta bussen til byen og så neste buss enda lengre igjen, målet var en pizzarestaurant rimelig langt hjemmefra men jeg måtte ha et mål og ikke minst så hadde jeg veldig lyst på pizza fra akkurat dem og ingen andre! Og har jeg først lyst på noe godt så skal det mye til for at jeg ikke drar dit det går an å få tak i:p
Til slutt fikk jeg tak i pizzaen min og den var veldig god! Aller mest fristet det med en sånn stor en men det hadde bare blitt vanskelig å frakte så langt hjem igjen, så det ble en liten porsjonpizza:p Regnet var frem og tilbake, egentlig like greit for om solen hadde skint fra skyfri himmel hadde jeg nok blitt lei meg fordi jeg ikke ble værende i skogen og gikk på tur der!
Etter langt om lenge kom jeg hjem og landet i sofaen, her har jeg sittet siden og har ikke tenkt å gjøre så veldig mye annet enn å tilbringe kvelden i den:p
I går var jeg forresten hos fysio-damen! Og der fikk jeg jammen meg kjørt meg, derfor trodde jeg at jeg kom til å kjenne det senere men gjorde jeg det? Niks, ikke i det hele tatt, ikke et fnugg av gangsperr, det er kult det! For da betyr det nemlig at treningen jeg har gjort på egenhånd etter at jeg sluttet hos Sangerinnen har fungert:D
Nå skal jeg koke litt varm og lage litt kakao, jeg fryser nemlig! tror termostaten i kroppen min er litt ødelagt, jeg sitter nemlig her med ull fra topp til tå og likevel fryser jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar