Strikkeklubber og gamle høyskolelærere!

Jeg klarte å komme meg avgårde i dag, selv om det satt hinsides langt inne altså! Nye ting er skummelt men alt blir på en måte enda verre når søvnen har vært som den har vært de siste ukene og alt annet som har vært. 
Pga at det ikke var noen busser som matchet tidspunket jeg skulle være der tok jeg beina fatt i regnværet. Jeg ble veldig godt tatt i mot og det var koselig! litt for høylytt skravling så jeg ble veldig fort sliten i hodet men jeg ble værende der til nesten alle hadde gått drøye tre timer senere da! og ikke minst så fikk jeg strikket en god del!:p Jeg var den eneste under 30, tror også jeg kan si at jeg var den eneste under 50 der faktisk, en var kanskje i slutten av 40årene, begynnelsen av 50årene men resten av gjengen var passert 60 og noen helt sikkert 70 og mer:p Men de syns det var veldig koselig med en ung dame da, hahaha!:p 

Når jeg skulle hjem var jeg også så uheldig at det ikke var noen busser som matchet, neste buss hjem skulle gå om tre kvarter men jeg hadde ingen planer om å stå ute i det været som var da! Siden jeg hadde gått ned turte jeg rett og slett ikke å gå hjem, frykten for at det kom til å bli alt for mye var til stede. Og jeg var nok også litt redd for å få så vondt at jeg ikke klarte å komme meg hele veien hjem... Godt mulig det hadde gått utmerket men så er det jo noe med å ta hensyn til sykdommen! Humlen sa at selv om det går fint å gå langt en dag så må jeg huske på at jeg også skal hjem igjen! Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta bussen retning sentrum, planen var egentlig å hoppe av bussen etter et stykke og ta bussen hjemover igjen men så fant jeg ut at bussen sikkert kom til å være stappa av skoleungdom. Derfor ble jeg med hele veien inn til sentrum og tok en tur inne på kjøpesenteret. Det var faktisk lurt gjort, for det endte nemlig med at jeg gikk på min gamle høyskolelærer, en av de få gode! Han skulle langt avgårde men hadde noen minutter før bussen hans skulle gå, så da inviterte han meg på en kopp kakao! Dessverre gikk tiden alt for fort og det ble ikke mange minuttene vi satt ned, heldigvis var ikke kakaoen for varm, så den kunne drikkes opp uten problem!:p

Etter at læreren min hadde gått på bussen sprintet jeg avgårde noen meter for å rekke min buss som stod bare noen meter unna, der satt jeg og strikket, hadde visst ikke fått nok av de tre timene på strikkeklubben!:p Nå sitter jeg i sofaen, er trett, veldig trett, men jeg skal ikke sove middag! Det er jeg visst alt for ung til i følge Humlen, hahaha!:p Men det hjelper nok å spise litt mat! og så har jeg noen medisinske lakrisbåter på lur som jeg kan spise etterpå, moahahaha!:p