For her på Vestlandet, slik som i resten av Norge, skinner solen fra skyfri himmel og det må jo nytes! Dagen startet litt treigt, går på betennelsesdempende pga senebtennelse i foten som må taes MINST 30min FØR mat og det er ikke alltid så gøyt når man våkner (veldig) sulten... men magen fikk mat til slutt da. Så var det bare å begi seg avgårde til bussen og videre ut i skogen! Klokken halv ett stod jeg med beina ute i elven på Humleplassen og lot bare alt flyte avgårde, glemte alt i verdenen utenfor skogen og bare nøt solen som skinte (stekte), lydene fra fossene, elven og fuglene og ikke minst lukten av skog og natur i solskinn!
Etter en liten stund, når føttene var røde av kulde og også veldig kalde (uten at jeg kjente det selv - ikke så bra!), ble jeg stående litt i ro ved elvebredden og bare nyte stillheten og alt sammen! Helst ville jeg sette meg ned men det var så vått etter forrige ukes uvær at det droppet jeg. Til slutt tok jeg beina fatt og begynte å gå for jeg skulle til Fysio-damen. På veien tok jeg litt bilder og somlet avgårde, alle andre jeg møtte på hadde det tydeligvis litt høyere tempo enn meg:p
Før timen gikk jeg innom butikken og kjøpte et rundstykke, var ikke særlig sulten siden det var så varmt ute men tenkte at det lureste var jo å spise litt før treningen! Mens jeg satt på en benk like i nærheten av Fysio-damen kom det en dame forbi, fra henne kom det et svakt, svakt "Hei!" og jeg så opp, det var en av de alltid smilende sekretærene som jobber med Solstrålen, jeg syns det var veldig koselig at hun sa hei til meg!:D Hun hadde armene fulle av post så hun hadde sikkert vært og hentet dagens post til legekontoret.
Etter litt mat var det tid for litt trening, det som er så greit med Fysio-damen er at hun følger meg opp når jeg trener, hun vokter meg ikke men kommer støtt og stadig bortom for å se hvordan det går! Jeg fikk litt nye øvelser, blant annet måtte jeg stå på to vinglete balanseputer, skrekk og gru! men det gikk sånn tåelig greit da:p
Når jeg kom hjem hadde jeg veldig lyst til å gå ut igjen! Det fristet veldig å skifte til en deilig sommerkjole, gå ned til sjøen og sitte der med en bok i fanget! Men det var da Humlen dukket opp i tankene mine og det hun sa med regulering av aktivitet og regulering av aktivitet i forhold til smerte... Jeg hadde jo allerede vært på en tur, ikke så veldig lang, men jeg hadde jo gått et stykke og i tillegg vært på trening! Det er jo mer enn nok av aktivitet for en dag for meg, selv om jeg ikke kjente slitenheten så veldig akkurat da så var jeg jo fullstendig klar over at den vil dukke opp før eller siden i løpet av ettermiddagen og kvelden, noe den nå har gjort. Og det er jo nettopp dette Humlen sier jeg må lære meg! Så i dag klarte jeg faktisk å ta det rolig, til tross for at hele meg skrek etter å gå ut igjen. Turen til sjøen hadde blitt for lang uansett kjenner jeg nå, så jeg er veldig glad for at Humlens ord dukket opp i hodet på meg! Forresten, jeg gikk ut igjen, men turen var ikke lengre enn til butikken hvor jeg kjøpte is og sjokoladesaus, den lille turen går nok innenfor, hahahaha!:p
Morgendagens plan gjelder fortsatt for værmeldingen ser lovende ut! Sekken skal pakkes i kveld siden jeg må tidlig opp i morgen, tror også jeg tar med meg sparkesykkelen for Humlen sa at det var et lite stykke å gå siden jeg kommer med buss. Men ruten er kartlagt, busser er dobbelt- og trippeltsjekket (sånn må til når tre forskjellige busser har et stoppested med samme navn men som ikke kjører samme rute...) og bilder på google maps er sjekket slik at jeg har litt peiling når jeg kommer dit!:p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar