Kjære lille Live!

Kjære lille Live!

Jeg vil bare si at vi ser deg, både Humlen og jeg! vi ser din smerte og vi ser at du har det vondt! Ingen barn skal være så lei seg eller ha det så vondt og ikke få omsorg! Alle barn trenger å bli sett og hørt! Ingen barn skal oppleve og ha det så vondt som det du hadde! det er ikke greit! Vi ser all den uretten som ble gjort mot deg! Det var ikke bare ingenting det du gikk igjennom, det var ganske mye! helt enormt mye! Humlen sa at det er så mye at man faktisk må bruke grådig mye energi på å klare og sette seg inn i hvordan oppveksten din har vært! Det var så mange brudd på ting som ikke var greit hele veien - brudd på tillit, neglisjering av omsorg, trakassering og mobbing, både fysisk og psykisk! Dag etter dag og år etter år! Det gjør noe med et menneske, faktisk veldig mye!

Men et eller annet sted i bakgrunnen min, din, eeh, vår, har vi en ballast. En ballast fra årene før vi startet på skolen, vi fikk en god og trygg start på livet! Og heldigvis for den ballasten altså! For hadde vi ikke hatt den så hadde vi ikke hatt så mye styrke i oss som det vi har, lille Live!

Du har begynt å dukke opp innimellom etter at Humlen og jeg begynte å jobbe med deg. Noen ganger orker jeg ikke å forholde meg til deg og pakker deg ned i en koffert og sender deg langt avgårde. Dette er fordi jeg ikke orker å forholde meg til deg, jeg syns det er vanskelig og slitsomt, ja, jeg syns til og med at du er slitsom, jeg innrømmer det! Men du dukker nok opp av en grunn! Du vil bli sett, du vil bli hørt, du vil at noen skal se din smerte og din sorg! Så å pakke deg ned i kofferten og sende deg avgårde blir helt feil. For når jeg gjør det så gjør jeg på en måte det samme som de gjorde mot deg, sender deg vekk, vil ikke høre maset ditt. Og det er jo ikke greit! Så istedenfor skal jeg heller prøve å gi deg signaler om jeg ser deg, jeg ser at det du gikk igjennom var vanskelig, jeg ser din smerte og din sorg. Det er ikke greit det som skjedde men det er helt okay at du opplevde det som vanskelig! Det er greit at det var tøft!

Behovet for oppmerksomhet den gangen ble aldri fylt, derfor, sannsynligvis, har du begynt å dukke opp nå. Du har skjønt at du kan få oppmerksomhet av Humlen og den voksne utgaven av deg. Du higer etter det du aldri fikk den gangen! Og vi ser deg! vi ser den lille jenten som strevde og kjempet så inderlig tappert! Vi ser hvor flink og tapper du var! Vi ser kampene du måtte igjennom! Og du kan få lov å komme, du er hjertelig velkommen til å komme sånn at vi kan gi deg det du så sårt trengte den gangen! Okay, noen ganger er det veldig vanskelig, men jeg lover at jeg virkelig skal forsøke å la deg få være fremme når du dukker opp! Jeg skal gjøre alt jeg kan for å prøve og forstå hva du vil si, fortelle eller kanskje spørre om! Vi har verdens beste Humle med oss og sammen skal vi klare det! 

Humlen sa så fint at jeg må huske på hvem som sitter i førersetet, hvem av oss som har førerkortet! Nå har jo ikke jeg førerkortet, ennå, men jeg er den voksne av oss, jeg er over atten år og jeg er den som er den voksne i kroppen. Det er jeg som voksen som sitter hos Humlen og prater om deg, det er jeg som er tilstede og det er jeg som kan ta gode beslutninger. Og vi skal få dette til! 

Klem fra den voksne Live