Jeg gikk hjem fra yogaen i går kveld, det var på en måte nemlig veldig lurt! For selv på veien tilbake, etter halvannen time med intens yoga, brukte jeg bare tredve minutter! Det vil si at jeg faktisk var hjemme fem minutter før bussen hadde dukket opp på det stoppet jeg kunne ha ventet ved dersom jeg skulle busset hjem. Og innen bussen hadde passert stoppet mitt hjemme satt jeg god og varm, innpakket i ullteppet og med litt kvelds å spise i sofaen, så det lønnet seg faktisk veldig å gå!
Ellers var yogatimen i går veldig tøff, ikke like intenst tøft som på tirsdag, men tøft nok! Det var takk og lov betraktelig enklere, men likevel vanskelig da, lettere blir det nok også! Men avslutningen var litt mer emosjonell og tårene rant mens jeg satt i en eller annen stilling jeg ikke klarer å huske navnet på. Yogalæreren vår sa mens vi satt sånn at det var helt naturlig at det kunne skje, jeg var jo allerede klar over at det kunne skje og syns egentlig det var helt greit, vi satt også i et mørkt rom så det var ikke noen som så meg. I tillegg hadde jeg en øvelse som Humlen har lært meg i bakhånd, jeg kjente nemlig at gråten bygget seg veldig opp og at det kunne ende opp i sånn gråt som er veldig typisk for meg når jeg er alene hjemme, nemlig skikkelig hiksting... så derfor konsentrerte jeg meg om det Humlen har lært meg sånn at jeg forhåpentligvis kunne slippe den verste gråten, noe jeg også klarte!
Det som opptar hodet mitt vanvittig mye nå disse dagene er dette brevet fra advokaten min som jeg fikk på tirsdag! Jeg føler litt på en måte at det er hun som har ødelagt muligheten min ved å ta opp dette så sent som hun har gjort! Hun burde strengt tatt ha fulgt meg opp betraktelig tettere enn hva hun gjorde, det gikk jo iallfall et halvt år der vi ikke pratet i det hele tatt! Først i november ringte hun meg, det burde hun ha gjort f.eks i september. Okey, så hadde jeg ikke gått så lenge hos Humlen da, noe som jeg trengte i forbindelse med dette for å se om jeg ville ha bedring av behandling, men hun kunne jo likevel ha hørt med meg! Men det er ikke noe å gjøre noe med, jeg må bare innse det skikkelig! Jeg har nemlig en ide om en annen ting jeg kan gjøre, vet ikke om det blir noe av men det var bare en tanke som slo meg når jeg satt på bussen tidligere i dag. Tror den tanken må diskuteres med Humlen, det er iallfall ikke noe jeg kommer til å gjøre uten å prate med noen om det først!
Hadde forresten årets første time hos Fysio-damen i dag! hun var jo syk forrige uke men nå var hun heldigvis blitt frisk igjen! Men energi til å gjøre noen form for trening der hadde jeg ikke i det hele tatt! Når jeg gikk hjemmefra føltes det nesten ut som om jeg var litt full, jeg hellet nemlig veldig til venstre når jeg gikk... i tillegg var det glatt på veien og det gjorde ikke det akkurat så veldig mye bedre!:p Treningen ble byttet ut mot litt knaing, tøy og bøy, noe beina var veldig fornøyd med, det var forresten resten av meg også!:p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar