Årets første time

Ja, i dag var det tid for årets første time hos gode Humlen, det var veldig godt og kjekt! Jeg tror jeg trygt kan si at hun var veldig spent på hvordan julen min hadde vært!:p Hun ble veldig glad når jeg fortalte at ting hadde stort sett gått akkurat sånn jeg ville ha det!

Ellers var NAV et tema, vi pratet om de en liten stund før jul og hun syns jeg burde stikke innom og si hei til de i løpet av denne uken siden de tydligvis hadde glemt meg. Det slipper jeg jo siden jeg fikk innkalling til møte hos dem i går, noe jeg syns egentlig var veldig greit, hahaha!. Humlen ville gjerne være med på møtet så jeg sa at det kunne hun gjerne få lov til, er jo greit med litt støtte da:) 

Hva som kommer til å skje på møtet vet jeg ikke helt, mulig jeg ender opp med å komme ut i noe arbeidsrettet tiltak som det så fint heter på navsk. Nå i slutten av januar er det faktisk to år siden jeg fikk innvilget AAP og ennå har jeg ikke vært ute i noe sånt. Men akkurat det er det mange årsaker til da vel og merke! 
Humlen mener at jeg ikke er 100% ufør, jeg er forsåvidt enig med henne i det men jeg vet bare ikke hvor mange % arbeid jeg kan være i. Greia er jo at dagsformen min er så hinsides varierende! Sånn som i dag så var det mer enn nok å ha en time hos Humlen, jeg var sliten allerede før jeg kom til henne, det har også med at luften gikk ut av meg på søndag da, og nå er jeg fullstendig tappet. Og det har ikke så veldig mye med timen hos henne, for det var ikke noe dyptliggende grums vi rotet rundt i. Sånn emnemessig var det egentlig mest nåtid vi var innom. Mens andre dager kan jeg klare mye, for meg å være vel og merke! En ting er veldig sikkert og det er at om jeg skal ut i noen tiltak må det være veldig lite, iallfall i starten! godt mulig jeg kan jobbe mer men det må iallfall trappes fryktelig, fryktelig sakte opp slik at jeg ikke går i bakken! Og så er jeg litt opptatt av at jeg ikke skal miste strikkeklubben min! Selv om jeg som regel er råsliten etter et par timer der så er det likevel noe jeg trenger veldig mye! Det er så kjekt og koselig men også energigivende, på en måte da, at det skal mye til for at jeg slipper det! Forhåpentligvis forstår saksbehandleren min det, Humlen gjør iallfall det!

Nå har jeg brukt et par timer på å skrive dette, spist litt middag innimellom og så gikk macen tom for batteri så da la jeg den fra meg for en liten stund, så var det litt å se på tv og så føk tiden avgårde!:p Tror jeg må finne frem strikketøyet, det ligger ved siden av meg og skriker litt etter oppmerksomhet:p