Circel of Security og litt mer

Timen hos Humlen var som vanlig alltid god, vi fikk pratet masse, masse! Blant annet så var vi innom circel of security, den har hun lært meg før, det er en sirkel som barnet, og både ungdom og voksne også, har, der er vi innom for omsorg i et par trygge hender, som en ladestasjon. Det var ikke noe jeg hadde så mye av i barndommen, jeg hadde jo mamma men hun viste følelser som rett og slett ble for overveldende for meg, for jeg hadde jo allerede mine egne følelser å takle og da ble det for mye med hennes i tillegg. Det førte til at jeg lukket meg og dermed gikk jeg rundt i ring uten å ha en skikkelig ladestasjon, hjemme var det farlig og ute var det farlig. Men heldigvis har jeg hatt noen andre som har vært mine trygge hender, noen jeg kunne prate med uten å få deres følelser inn i tillegg til mine egne. På ungdomsskolen var det spesielt Fru Blid og Fru Klem, sistnevnte fulgte meg jo faktisk i veldig mange år, så hadde jeg også en rådgiver på videregående som også var god å ha. Så gikk det et par år hvor jeg ikke hadde så mange før jeg fant Solstrålen og deretter Humlen! Målet er at jeg skal få enda flere slike hender og at jeg også kan være min egen circel of security etterhvert.

Vi snakket også om reaksjonen min etter brevet fra advokaten forrige uke, det henger dessverre fortsatt veldig igjen i meg. Hun fikk meg til å tenke litt annerledes på det, jeg har nemlig vært litt sint på advokaten min for at hun ikke tok opp ting før. Humlen og jeg fant ut at jeg var langt mindre sterk når jeg begynte hos henne for snart ti måneder siden enn jeg er nå og at det derfor var greiest å få den beskjeden nå og ikke da. For for ti måneder siden så var det aller først behandling jeg trengte, ikke noe evaluering og slikt! Jeg er glad for at hun sa det hun sa, jeg kjenner nå når jeg er kommet hjem at det hjelper, om ikke så mye så litt iallfall, jeg er iallfall ikke så veldig sint på advokaten min mer!

Humlen og jeg treffer hverandre allerede igjen i morgen, da skal vi på møte med saksbehandleren min i nav... jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg skal ha Humlen med meg! 

Så var timen over, den går alt for fort dessverre, men heldigvis så får vi gjort en god del i løpet av de seksti minuttene da! Hun skulle avgårde på et møte, dermed skulle hun kjøre forbi mitt busstopp så jeg kunne få sitte på hvis jeg ville, noe jeg selvfølgelig takket ja til:D

Nå er det strikketøy og tv som gjelder, lydbok blir det nok litt senere. Resten av dagen skal iallfall være så rolig som overhodet mulig!C