fredag 30. oktober 2015

Om vennskap

Jeg kunne ønske at visse folk kunne respektere meg! det er det dessverre ikke alle som gjør, jeg har en såkalt venninne som er sånn... Jeg blir så sliten hver gang denne "venninnen" kommer og ødelegger for meg, kommer og feier all grumsen ut i veien slik at jeg bare snubler og faller om igjen og om igjen... Det skjedde i kveld, bare babling en stund og ingen omsorg i det som ble sagt... 

Resultatet? joda, masse gråt og tårer, panikk og angst langt oppetter ørene og ikke minst en ødelagt fredagskveld. Så nå sitter jeg her, er megasliten, mye mer enn jeg egentlig burde ha vært etter en kveld som skulle være rolig... Jeg vil kutte all kontakt med henne men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Redselen for at hun skal gå videre med ting er vel litt for stor, hun har nemlig truet med det før... som når jeg skulle begynne på antidepressiva, da mente hun at det måtte familien få vite fordi jeg kom til å gå igjennom flere uker med heavye bivirkninger. Noe jeg selvfølgelig IKKE endte opp med, men hun mente det kom til å skje bare fordi hun (påstod iallfall at hun) hadde hatt det sånn og sånn... Dessuten hadde vi jo tross alt et veldig godt vennskap, (at jeg ble utnyttet til det groveste er en annen sak) så jeg får heller prøve å bevare det gode i det som var.

Jaja, jeg får bare prøve å la det ligge, problemet er bare at det er så mye som veltes opp hver gang dette skjer... Og når jeg er så langt nede som jeg er for tiden blir ikke slike ting så veldig mye bedre...

Nå skal jeg finne sengen, dra dynen langt over hodet og håpe på at jeg sovner før det har gått flere timer! Er glad det snart er mandag og time hos mine gode Solstråle!

4 kommentarer:

  1. Slike mennesker trenger ingen i livet sitt. Det høres brutalt ut, men det er nå en gang slik det er! Jeg forstår at det er vannskelig altså.. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan høres brutalt ut men du har rett, sånne mennesker er det ingen som har godt av å ha i livet sitt. Problemet er bare å sluse de ut og vekk uten at det merkes for godt... jaja, det er godt å vite at andre skjønner hva jeg mener:)

      Slett
  2. Jeg hadde en sånn venninne.. Vi er ikke lenger i kontakt med hverandre overhodet etter at jeg satte hardt mot hardt i forholdet vårt. Hun taklet ikke å høre hvor manipulerende hun var eller hvor sterkt hun hadde misbrukt meg som venninne. Det har vært tunge stunder hvor jeg har savnet henne, men alt i alt er jeg glad jeg har fått henne ut av livet mitt.

    Et vennskap skal gi, ikke tappe krefter!!

    www.sinnslidelse.wordpress.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så sant, så sant! Jeg innså jo heldigvis hvordan hun var, til slutt, og nå er hun (endelig) på vei ut av livet mitt. Godt du klarte å gå ut av det, et vennskap skal jo være gjensidig og godt. Håper du sitter igjen med noen gode minner også:)

      Slett