Pust inn, pust ut!

Det er så utrolig tøft og tungt akkurat nå. Så masse ting som trigger meg. Minner og flashbacks som dukker opp enten jeg vil det eller ei. Mareritt natten igjen, kamp mot dynen som egentlig bare er god men som i marerittet er alt annet enn det. På dagtid er det mareritt, bare i våken tilstand, det er enda verre. Da er det ikke alltid jeg er hjemme og alene, noen ganger hopper jeg i taket når jeg sitter på bussen. Noe eller noen har trigget noe i meg, skygger som de verste mareritt er rett bak meg, pirker meg på skulderen og skremmer meg langt avgårde.

Jeg husker så mye men likevel så får jeg tak i så lite.

Panikken brer seg i meg, jeg kjenner den kommer. Det er kveld og dagen har blitt brukt til å stresse rundt, alt for å holde tankene på avstand. Så blir det stille rundt meg når jeg sitter i sofaen men da smeller det så det ljomer i veggene, ja, i hele blokken. Absolutt alt jeg har prøvd å unngå i hele dag slår tilbake mot meg med all sin kraft. Store fjell av følelser kommer veltende over meg og jeg får panikk. Tankene vokser og formerer seg, som ugress rett og slett. Tankene har bare et mål, det er å lage mest mulig kaos for meg, skape usikkerhet og forvirring, setter meg i full alarmberedskap, kroppen er i helspenn og klarer ikke å slappe av. Jeg sitter på en sånn karusell som fantes på lekeplassene før, en sånn som bare går fortere og fortere og fortere og til slutt vet jeg ikke hvor jeg er.  

Bildet lånt herfra

Jeg blir så sliten av å kjempe, jeg kjemper for å få det bedre, for å holde hodet over vannet, for å komme meg trygt på land, opp igjen på elvebredden. Vil ikke være i tankeelven, vil ikke drukne i tanker og kaos, men det er det jeg gjør akkurat nå. Prøver å puste med magen. Prøver å huske at pusten min alltid er tilgjengelig for meg, at den er som en port inn i her og nå, til en følelse av ro og fred med det som er. Kjenn etter hvor pusten er! Pust med magen og ikke med brystet, dype drag.

Humlens ord summer rundt i hodet på meg – kjenn etter pusten din, legg merke til hvordan det er, hvordan puster du inn og hvordan puster du ut. Hvis det kommer tanker i elven, ja, så får de bare seile videre, jeg går tilbake til pusten. Strømmen av tanker skal bare få seile videre, de skal ikke dra meg ned, de skal ikke drukne meg. Observer men ikke plukk de opp, ikke kjenne, vri eller vende, bare la de seile forbi. Jeg skal opp på land, opp på elvebredden.

Pust inn, pust ut, pust inn, pust ut, pust inn, pust ut!