I verktøykassen - min hemmelige hjelper!

I verktøykassen min har jeg en hemmelig hjelper, eller, hemmelig og hemmlig, hun er vel egentlig ikke det for jeg vet hvem hun er og har truffet henne flere ganger. Og jada, hun er et levende vesen, veldig myk og god, og så har hun de herligste ører som finnes! Men her i bloggen kan hun heller få være den hemmelige hjelperen min!:p Men iallfall, min hemmelige hjelper dukker opp når jeg sover, hun har magiske evner og et sånt magisk teppe, ganske likt det som Aladdin har, og redder meg mer enn gjerne når det trengs! 

Siden redningsvesten min forsvant her i forrige uke en gang har hjelperen min og jeg lett. Vi mistenker at det er elvemonsteret som har stukket av med den, det er altså monsteret som bor i tankeelven og elsker å drukne folk i tanker. Det liker nemlig ikke at jeg flyter når jeg har redningsvesten på og faller uti, og derfor har monsteret prøvd å ta vesten veldig, veldig mange ganger... Nå tror jeg at det har lyktes. Men da er det jo ekstra kjekt å ha en hjelper som kommer til unnsetning! Og i natt kom min herlige hjelper med en livbøye da hun ikke hadde funnet en redningsvest, for da kunne jeg i det minste flyte litt istedenfor å falle til bunns hele tiden!

Det var godt livbøyen dukket opp i natt, det var nemlig sesongstart for strikkeklubben i dag! Der er det alltid greit å ha noe som holder meg flytende, man vet nemlig aldri hva som skjer der! Heldigvis var det greit i dag da, fryktelig masete men heldigvis ikke de voldsomste diskusjoner og samtaler! Jeg stod på kjøkkenet en god stund ilag med BlomsterdameT, vi fikset varm lunsj for hun hadde en del mat i fryseren fra et arrangement før ferien som det var veldig greit å bli kvitt!

Nå sitter jeg og leser om hjelpemidler, jeg skulle gjerne ha hatt noe som kunne ha avlastet beina mine. Men samtidig så vet jeg ikke helt om jeg vil ha en rullestol, jeg føler ikke at jeg er blitt så dårlig at det behovet har meldt seg. På den andre siden vet jeg ikke hva annet som kunne ha vært noe, sykkel kanskje? det er dog fryktelig upraktisk for en som bruker briller og som bor i byen mellom de syv fjell hvor det regner mer enn solen skinner... regn/dugg på briller = dårligere balanse! ulempen med sykkel er at beina må brukes og det er de jeg ønsker å gi en pause samtidig som jeg kan være ute! Tanken dukket nemlig opp i går når jeg gikk et stykke, det var ikke særlig langt, 24min tok det, men beina likte det ikke og ble fullstendig crazye. I skogen går det jo fint å gå, men det er når jeg må gå på asfalten problemet er størst, sånn som når jeg skal til Sommerfuglen eller vil gå til Humlen eller strikkeklubben! Jaja, kanskje jeg kan få noen råd når jeg skal til nevrologen! Henvisningen min er til behandling nå heldigvis! Måtte det ikke bli alt for lenge til at jeg får time der!