Jeg har tenkt masse de siste dagene, kakemenn og julebrus har nemlig dukket opp i butikkene og det betyr jo at julen nærmer seg. Og jeg kjenner at det er noe jeg helst vil slippe unna! Derfor har jeg snust litt på et alternativt sted å være på julaften, jeg var jo frivillig på aldershjemmet i fjor på formiddagen og det var veldig kjekt! I år går ikke det siden aldershjemmet ikke eksisterer lengre... det er jo alternativ inne i sentrum, det kunne ha vært noe dersom det hadde gått busser. Men når siste buss går rundt klokken 16.00 fra sentrum går jo ikke det når oppleggene gjerne er ferdig litt senere... og taxi blir alt for dyrt!
Hvor familien min ender opp med å være i år vet jeg ikke, det er ikke så lett når det er mine og dine og når dine har barn og svær slekt og mine har barn og litt mindre slekt og så er det de som ikke har barn og de som skal være hos far og de som skal være hos mor og de som ikke vil være noen steder (meg) og de som vil at alt av rubbel og bit skal feire sammen (snakk om foreldre som er skilte som har nye samboere og gjerne også noen nye barn og på toppen av det en haug med besteforeldre osv.)... Det hadde vært koselig å feire med tantebarna men etter hva jeg har hørt om deres julaften vet jeg at det bare er stress! Selv det eldste barnets første jul var kaos pga den ekstreme mengden med gaver, da var hun bare en baby... Og jeg vil ikke ha en julaften som er stress, så enkelt og greit er det altså! Der er det ingen struktur på gaveåpningen, der er det litt sånn - grip en pakke som er til deg og åpne den før du tar neste pakke, ikke se hva de andre får, bare åpne, åpne, åpne! Og foreldrene som burde ha kontroll, passe litt på, sørge for at de har noen lunde kontroll på hva de forskjellige har kjøpt til barna slik at barna kan takke for gaven, nei, de bare lar ungene gå amok...
Om en ser bort fra alle konflikter og krangler som har vært opp igjennom årene syns jeg vi har hatt (delvis) rolige julaftener! Okey, så har ikke alltid stemningen vært den beste, det har av og til vært ting som har ligget og murret i luften, spesielt mellom de voksne, men jeg har ikke så mange minner om svært mislykkede kvelder!
Jeg er også oppvokst med at man takker pent for gavene, er det noen som bor langt unna skal det ringes og takkes, eventuelt sende en tegning eller et kort hvor man takker for gaven. Om jeg noen gang får egne barn er dette noe jeg virkelig skal videreføre på de! For det er jo lagt mye i det å finne den rette gaven til hver enkelt person, spesielt gjør jeg det når det gjelder barna! Sist jul spurte jeg min eldste niese om hun likte gaven fra meg, hun ristet på hodet og sa at hun ikke visste hva hun hadde fått av meg... ikke hadde de fått med seg at det var flere like eksemplarer av en gave heller...
Jaja, det frister aller, aller, aller mest å bare være hjemme alene den dagen, hvorfor kan jeg ikke det hvis jeg vil det? Gjør jeg det vet jeg at det blir ville protester så det lureste og enkleste er nok bare å føye seg og dermed ferie jul med resten av familien. Men det er jeg så hinsides lei av, jeg er ikke noe nikkedukke lengre for jeg har endelig lært (litt iallfall) å sette meg selv foran alle andre! Solstrålen sa at det å sette alle foran meg selv rett og slett var litt selvutslettende tendenser og det har hun jo veldig rett i! Mine behov har blitt tilsidesatt fordi jeg har skulle tilfredsstille alle andre, men nå er det nok! Forhåpentligvis vil det komme et eller annet jeg kan være med på, å gjøre noe for andre den dagen, det har jeg nemlig fått smaken av altså!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar