Må man mislike seg selv?

I dag på yogaen fikk vi en oppgave, egentlig var det mange oppgaver da men det er bare den ene jeg vil skrive om. Uansett, oppgaven var iallfall å legge hendene på et sted på kroppen som vi misliker. Vi fikk ligge og kjenne etter, jeg kjente ingenting så jeg tok hendene opp på magen, ikke fordi jeg misliker den men fordi jeg bare hadde et behov for å kjenne litt etter. Så valgte jeg å legge hendene ned igjen, grunnen? Jo, det er rett og slett fordi jeg kjente at det ikke er noen deler av meg som jeg misliker! 

Joda, jeg kan være veldig misfornøyd med meg selv, jeg kan hate beina mine så intenst og insanely mye at jeg vil kappe de tvert av og bare kaste de ut til elvemonsteret, bytte de ut med proteser eller rullestol, bare glemme at de er der og overse de så mye som overhode mulig og ikke bry meg et millisekund om dem! Men det er bare midlertidig, det er bare når de er ekstremt vonde, det er bare når jeg har ekstra smerter eller er lei meg fordi jeg ikke klarte å gå så langt som jeg ville og fordi jeg den har sykdommen som jeg har! Og jeg tenkte faktisk på å ta hendene rundt beina en liten brøkdel av et sekund. Samtidig så er jeg like glad i beina mine som jeg er i resten av meg, okey, noen dager er den kjærligheten til meg selv veldig liten, både pga det jeg skrev over her men også av andre årsaker som lite søvn, mareritt, en generelt dårlig dag, dårlig hårdag, teite øyne som MÅ ha briller hele tiden for å kunne se osv. ++++. Likevel er det ingenting jeg misliker med meg selv, iallfall ikke konstant! 

Jeg kan nok også bli mer glad i meg selv, ta mer vare på meg selv, spesielt beina mine men samtidig så tror jeg at det vil bedre seg etterhvert som jeg får det bedre! Og jeg har jo uansett startet på den veien, bare det f.eks. at Solstrålen fikk meg til å begynne å spise frokost hver dag i fjor vår er jo veldig bra! nå kan jeg ikke gå så veldig lenge etter at jeg har stått opp før jeg bare må ha mat i magen! før kunne jeg jo gå halve dagen uten å spise, noen dager kunne jeg også leve på et måltid... Så stor takk til deg, Solstrålen, som fikk prentet det inn i meg!:D<3

Hun som har kurset la nok merke til at iallfall jeg hadde hendene ned langs siden, mulig det var flere som gjorde det samme som meg. Hun sa iallfall at de av oss som hadde hendene ned langs siden måtte kjenne litt ekstra etter og gå dypere inn i det, det virket nesten som om hun forventet at ALLE skulle ha noe med seg selv som de misliker! Og joda, det er ting jeg gjerne skulle ha ønsket kunne ha vært annerledes men samtidig så er det bare slik kroppen min er og det er den jeg har fått utdelt, er ikke så veldig mye å gjøre med det! Hadde dette vært for ti år siden hadde det godt mulig jeg hadde hatt ting jeg konstant mislikte med meg selv jeg og. Da var ting helt annerledes enn de er i dag, da var også både selvtilliten og selvbildet mitt fryktelig mye lavere enn i dag! det er ikke så veldig høyt nå heller men det er bedre enn det det var da!